Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den engelske kirke. Dronning Elisdbet. 1558—1603. Men
det gikk i England som det gikk annensteds. Der kom en
til å styre som hadde oplevd de stygge forfølgelsene og ikke
hadde sinn til å bli ved med dem; en som var koldere i sin
tro enn de andre; men også sindig, klok og tålsom. Således var
Henrik den åttendes datter Elisabet, som fulgte efter Maria.
Hun var protestant, men hun var ikke noen ivrig
protestant. Derfor blev det kirkesamfund som blev stiftet av
henne, den engelske kirke, ikke i alt slik som protestantene
pleide å ha det. Den var heller ikke katolsk. Den er likesom
en blanding av tre ting: Englenderne skulde tro det som den
sveitsiske reformator Kalvin hadde lært, men kongen skulde
styre, som i den lutherske kirke, og gudstjenesten skulde
være som den hadde vært i den katolske tid. Bispene skulde
bh ved å ha sin store makt. Derfor kalles den engelske kirke
den biskoppelige.
Krigen mellem England og Spania. Filip hadde vært gift
med Maria den blodige; hun hadde styrt nettop som han
ønsket det. Men så kom Elisabet, den protestantiske
dronning. Og hun vågde å hjelpe nederlenderne; hennes sjømenn
herjet på Spanias kyster, tok gullet og sølvet fra de spanske
akibene borte i Amerika og kapret en mengde hjemme i
Europa. Spanias konge måtte ha opreisning, dette forhatte
protestantiske landet måtte igjen bli katolsk. Men Filip var en
langsom mann. Da skjedde der noe som oprørte alle
katolikker; nu kunde deres første mann ikke vente lenger.
Katolikkene i England hadde naturligvis lenge vært
mis-fomøid med den engelske kirken; katolske skikker hadde den,
men ikke katolsk lære. De vilde ha en katolikk på Englands
trone: Maria Stuart, som hadde vært Skottlands dronning, og
som nu i mange år hadde vært fange på et engelsk slott,
henne vilde de ha. De ivrigste vilde myrde Elisabet, og det
blev vitterlig at Maria kjente denne sammensvergelsen. Da
blev hun anklagd og dømt til døden. Og der var slik glede
over denne dommen at der blev tendt gledesbål på Londons
gater, og fra alle kirketårn ringte klokkene. Så glade var de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
