Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vilget det som Pitt forlangte; englendere stod støtt og fast
ved hverandres side i begge verdensdeler og vant.
I Europa. I en bukt i Bretagne lå den franske flåten nokså
trygg inne mellem skjærene; en mur av oprørt sjø stod
mellem den og englenderne. «Det er umulig å gå inn,» sa losen
til den engelske admiral. «Vel,» sa admiralen; «nu har du
sagt det, og det er din plikt; men vil du så være så vennlig
å legge mitt skib langs med «Kongesolen»;» så hette det
franske admiralskib. Og så vant han den store seieren i
Quiberon-bukten i november 1759.
I Amerika. Ikke mindre trygge lå de franske soldater
bak klippene ved Kvebek, da den engelske general Wolfe
drog opover Lorenselven og søkte å få dem i tale. De vilde
ikke ut. Da rodde generalen en natt nedover elven, med hele
hæren innskibet i båter. Han hadde hørt om en sti som gikk
op til Abrahamshøidene utenfor byen. Selv sprang han først
i land og krabbet sig op, tok tak i busk og sten for ikke å gå
bakover; efter ham soldatene, én ad gangen. De franske
vakter flyktet; ingen hadde tenkt det mulig at fienden kunde
komme denne vei. Men da dagen grydde den 12te september
1759, stod den engelske hæren opstilt på Abrahamssletten, og
Wolfe brøt igjennem fiendens hnjer. Han fikk et skudd i
brystet, et dødelig skudd. En av hans officerer tok ham i sine
armer, avmektig som han var. «Sannelig, de flykter,» ropte
officeren. Da våknet generalen op. «Hvem?» spurte han.
«Franskmennene.» «Så dør jeg lykkehg.» Kvebek blev tatt,
Kanada kom under England — og Kanada, når alt regnes med
som nu hører til det kanadiske forbund, det er opimot 9
millioner kvadratkilometer, bare en million mindre enn Europa.
Og det kan England takke William Pitt for. I vest var
verdensriket grunnet.
Englenderne i India. Men også i en tredje verdensdel
skulde englenderne bære seieren hjem. Det er ganske visst
ikke Pitts fortjeneste, men også her er det en enkelt
eng-lenders mot og fortrøstning som gjør det umulige. Denne
englender er Robert Clive.
Quiberon uttales kiberång’.— Wolfe w ul f; Clive klaiv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
