Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
borgere vil igjen si kjøpmenn, håndverkere, kunstnere, lærde
o. s. v.; av Frankrikes 25 millioner hørte 2U\ million til
tredjestanden.
Disse stender møttes altså i Versailles i begynnelsen av
mai 1789. Det var omtrent 600 prester og adelsmenn
tilsam-men, og 600 av tredjestanden; Necker, kongens minister,
hadde sørget for at tredjestanden fikk så stort talL
Før hadde det vært så at hver stand rådslo for sig om
hver sak. Hvis det nu var flertall for saken i adelsstanden og
prestestanden, så var det altså flertall for den i to av stendene,
og så blev den vedtatt. Men på den måten fikk jo
adelsstanden og prestestanden alltid sin vilje; ingen ting kunde gå
igjennem når de var imot. Det blev jo alltid to stender mot én.
Derfor vilde tredjestanden at alle stender skidde være
sammen; og det skulde ikke komme an på hvor mange
stender der var for eller imot en sak, men hvor mange enkelte
stemmer; — tredjestanden hadde jo flest, likeså mange som
adel og prester tilsammen. På den måten vilde det gå
igjennem som borgerne stemte for; for noen adelsmenn og prester
var der alltid som vilde holde med dem; det visste de. Blev
denne ordning vedtatt, så seiret tredjestanden, det var klart.
Derfor vilde kongen ikke tillate at alle tre stender skulde
være sammen. Han vilde nok ha penger; men han vilde ikke
gå med på alle de forslag som borgerne kunde komme med.
Han lot den store sal hvor de skulde møte, lukke. Så gikk de
inn i en annen sal, ballhussalen; her svor de alle at de ikke
vilde skilles før de hadde gitt Frankrike en grunnlov.
Grunnlov er den lov som sier hvad slags forfatning et land skal ha,
om det skal være fristat eller kongedømme eller
keiserdømme. Grunnloven sier hvad stortinget har å gjøre, og hvad
presidenten eller kongen eller keiseren har å gjøre. Franlcrike
hadde ikke hatt noen grunnlov før; kongen hadde gjort hvad
han vilde.
Et par dager efter holdt Ludvig den sekstende et møte
med alle stendene; han bød at de skulde gå hver til sin sal,
og adelsmenn og prester gjorde som han vilde; men tredje-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
