Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ved Abukir, 20—30 kilometer nordøst for Aleksandria, blev
den franske flåten aldeles tilintetgjort av den engelske
admiral Nelson, en sjøhelt som englenderne med rette er stolt
av. På sjøen hadde han vært siden han var 12 år gammel;
i femtenårs-alderen på nordpolsekspedisjon. Om han mistet
et øie eller fikk en arm knust — han var hke god for det.
Uredd bestandig, og klok; satte ikke skib og mannskap på
spill til ingen nytte. Bonaparte hadde ikke noen verre
motstander.
Og nu stod han der, og hadde ingen flåte å komme hjem
med. Det tok ikke motet fra ham, — han sa til sine
offi-cerer: «Bare hold hodet over sjøene; snart vil de legge sig
og bli stille.» Og da så tyrkerne erklærte Frankrike krig,
marsjerte han over Suez op i Syria. Men han måtte vende, —
englenderne var der og lijalp tyrkerne; han var der den
engelske admiralen1, om hvem Bonaparte pleide å si: «Denne
mann har sperret veien for mig.» Og han måtte marsjere
tilbake til Egypten gjennem ørkenen, mens pesten herjet i
hæren. Luften var het, sanden ennu hetere; pestsyke, sårede
og døende lå og jamret sig for kameratenes føtter.
Men frem kom han og slo tyrkerne, som hadde landet ved
Abukir. «Ikke en eneste,» skrev han, «av de tyrkerne som
kom i land, er undkommet.» Det var 18 000 mann. Selv hadde
han 8 000.
Bonaparte blir første konsul. 1799. Siden seilte han hjem
igjennem de engelske kryssere; han vilde ha en ny
forfatning og styre selv.2
England hadde samlet Europa til krig mot Frankrike;
Østerrike, Russland, Tyrkiet og flere land var med.
Frankrike var i fare, folket var ikke fornøid med dem som re-
1 S i d n e y-S ra i t h, uttales sidni’.
2 Franskmennene tapte kort efter i Egypten. Men en stor
erobring blev gjort for videnslcapen mens de var der nede. En
fransk ingeniør skulde bygge en skanse i Rosette ved Nilens vestre
munning, og fant da en sten med en lang innskrift på egyptisk
og på gresk. Ved hjelp av denne innskriften lærte de lærde å tyde
det gamle egyptiske sprog. Stenen opbevares i Britisk Museum.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
