Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fortellinger fra den nye tid.
IV. 1815—1871. Underkuelse. Frihet. Enhet.
Året 1830.
Fyrster og folk. I eneveldets tid rådde kongen over sitt
rike som en herremann over sitt gods: herremannen kjøper
en gård eller selger en gård, han spør ingen om lov.
Kongen eller keiseren eller fyrsten arvet eller kjøpte eller vant
i krig; han fikk nye undersåtter, ingen spurte dem; han
solgte land og mistet land; mistet hundre-tusener av sine
gamle undersåtter, ingen spurte dem. Polen blev delt i
forrige århundre, ingen spurte polakkene. Den veldige Napoleon
bad ikke folkene om lov da han laget om Europas kart, og
da han var overvunnet i 1814, og hans fiender møttes nede
i Wien og skulde legge dette kartet om igjen, så var det
fyrstene og deres utsendinger som rådslo; folkeviljen hadde
ingen sendebud i Wien.
Wienerkongressen. Derfor gikk det også som det gikk.
Holland og Belgia blev slått sammen til ett kongerike: et
protestantisk land med et katolsk, et handelsfolk med et
fabrikkfolk. Russland fikk hertugdømmet Warschau, som blev
til kongeriket Polen; men ingen spurte polakkene. Østerrike
fikk Lombardiet igjen og dessuten Venetia; ingen spurte
lombarderne eller venetianerne; de hatet østerrikerne.
Frihet og enhet. Men i det nittende århundre vil folkene
ikke finne sig i alt dette unaturlige; de vil være sammen,
de som er i slekt, de som passer sammen. Og de vU fra
hverandre, de som ikke er i slekt og ikke tal ei’ samme sp>’og.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
