Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og de vil ikke la sig kommandere viljeløst av fyrstene.
Europas folk har ikke glemt at der har vært en stor revolusjon;
de har heller ikke glemt hvad fyrstene lovte, da folkene hjalp
dem å overvinne Napoleon: de lovte frihet. Folkene fikk den
ikke. Men de vil ha den; frihet og enhet.
Året 1830. I 1830 bryter revolusjonene og
frihetskampene løs i land efter land. Først i Paris: juli-revolusjonen.
Den førte til at Karl den tiende, Ludvig den åttendes bror,
måtte gå av, og hertugen av Orleans, Ludvig Filip, blev
konge i Frankrike. Landet selv vant ikke noe ved dette.
«Frankrike har fått en ny konge, det er det hele,» var det
en som siden sa. Men for Europa fikk juli-revolusjonen meget
viktige følger. De folk Wienerkongressen hadde bundet til
et land som de ikke vilde være sammen med, de fikk tiltak
til å slite i båndet. Det gjorde belgierne, som var forent med
Holland. Det gjorde polakkene. Belgierne slet sitt bånd i
stykker. Den 18de november erklærte den belgiske
nasjonalforsamling Belgia for et uavhengig rike, og stormaktene
gikk inn på det. Det paste ikke for dem å sette sig imot
denne gang. Men for polakkene blev båndet meget strammere.
Da Polen blev et kongerike efter Napoleons fall, fikk
det av keiser Aleksander en nokså fri forfatning: en
nasjonalforsamling som skulde gi lover, og visekonge, og en egen
regjering. Polen hadde det meget friere enn Russland selv.
Men det stod under russerne; det stod under fremmede
herrer, og vilde løs.
Men i slike stunder må alle stå som én mann, og det
har Polens folk aldri kunnet; en polsk riksdag er blitt et
ordtak om et møte hvor det er umulig å komme til
enighet om noen ting. Og de hadde ingen til å føre folket heller.
Ingen statsmann som var klok nok til å se hvad som kunde
nås, og hvad som skulde gjøres. Ingen general som kunde
være overgeneral. Derfor blev alt det store mot og den
glødende frihetstrang til ingen nytte. Derfor er den polske
kamp en sørgelig saga om indre splid og kjekke menns
nederlag.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
