Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som regjeringen vilde. Naturligvis var der et mindretall i
tinget som var imot Guizot, men dem brydde han sig ikke
noe om. Han svarte en gang da de talte imot ham: «Det
er umulig at De, mine herrer, kan fornærme mig så dypt
som jeg forakter Dem.»
Bankettene. Alle som var imot regjeringen, de mente,
at forat der kunde bli et virkelig storting, måtte der bh
et virkelig valg, og forat der kunde bli et virkelig valg,
måtte det være mange flere velgere. Og de holdt en mengde
festmåltider, banketter, utover landet, og talte om dette.
I slutten av februar 1848 vilde de holde en stor bankett i
Paris; de visste at hele Paris var imot regjeringen.
Republikken. Hvad skulde nu Guizot gjøre? — tillate
banketten eller forby den? Like farlig var begge deler.
«Hvis regjeringen tillater det,» var det en som sa, «så faller
den; hvis den forbyr det, så blir der revolusjon.» Og
regjeringen forbød det, og der blev revolusjon.
Ludvig Filip flyktet, en foreløbig regjering blev valgt,
og denne regjeringen kunngjorde: «Frankrike vil republikk.»
Arbeiderne. Dette var mer enn de måteholdne hadde
villet fra først av, men det var ikke nok for arbeiderne.
De vilde ha det helt anderledes enn det hadde vært før;
borgerne skulde ikke lenger sitte inne med al rikdom. Og
nu da arbeidet var stanset på grunn av revolusjonen, og de
ingenting hadde å fortjene selv, blev de ennu hissigere.
Noe måtte der gjøres for dem, og så oprettet
regjeringen verksteder hvor alle skulde få arbeide,
nasjonalverk-steder. Og inn i verkstedene strømmet tusener efter tusener;
men der var ikke arbeide tU dem; derfor kostet de
forferdelig mange penger, disse verkstedene, og den nye
nasjonalforsamling syntes dette var galt. Den var valgt efter almindelig
stemmerett; før var det bare 220 000 som valgte, nu var det
ni millioner; men de som satt i denne forsamling, de var
måteholdne, de fleste av dem, og de var utsendinger fra det
hele land; de syntes ikke det var rimelig at landet skulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
