- Project Runeberg -  Verdenshistorien fortalt for barn /
216

(1925) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Opdagelser.

Vi har hørt om den største av dem alle; vi har hørt om
hvorledes Kolumbus fant den nye verden, og levde et liv i
farer og møie og gremmelse. Mange kjekke menn har fulgt
ham, mange som Gud har gitt den tørst efter viden som
Kolumbus selv talte om. Om alle kan det sies, det som en
gresk soldat sa til Aleksander den store: «En mann skal øve
bedrifter, Aleksander, men de^ koster.» For mange har det
kostet livet; for alle har det vært en tung vei, enten de nu
vadde med brennende føtter gjennem ørkenens hete sand,
eller de frøs på polhavets is; enten de ferdedes hvor
menne-skefot ikke hadde faret, eller i land hvor ville folk møtte
dem med våben i hånd. De kan telles i hundrevis, disse
modige menn, som har lært oss å kjenne jorden. Her kan vi
bare nevne noen få. Først den første jord-omseiler, Fernando
Magaljan.

Magaljan. Høsten 1519 var han dratt ut for å finne den
vestlige vei til Molukkene, og året efter satt han nede i det
kolde og ødslige Patagonia hele vinteren og ventet til
våren kom, og han kunde gå ut og finne den vei han søkte —
veien sønnenom Sydamerika til de Ostindiske Øer. De likte
sig ikke matrosene, de knurret og vilde hjem. Magaljan
svarte, som Kolumbus, at han heller vilde dø enn med skam
vende tilbake. Og han blev. Og reiste siden videre. Efter
tusen farer fant han Ildlandet og opdaget det sund som
bærer hans navn, og seilte igjennem det, og kom ut på et
umåtelig hav, som var så rolig at han kalte det «det stille»; og
han pløide dette havet til han endelig nådde frem, skjønt det
skortet både på vann og på mat; først til Marianene, så til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:45:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vhirolfsen/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free