- Project Runeberg -  Verdenshistorien fortalt for barn /
220

(1925) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Han har lukket hele det vestlige Sudan op for oss; han
reiste i seks år; 20 000 kilometer reiste han, og kom vel fra alle
farer. Men de to andre som var med ham, de døde der nede,
og Edvard Vogel, som blev sendt der ned istedenfor en av
disse to, han blev drept i Wadai, på sultanens befaling.
Gerhard Rohlfs har reist i Nordafrika og har vært på en mengde
oaser i ørkenen Sahara, hvor ingen europeer før hadde satt
sin fot. Gustav Nachtigcdl har også vært i Sahara, og
dessuten gjennem det østlige Sudan. Derfor heter hans store
verk: «Sahara—Sudan». Han vågde sig inn i tibuenes land,
skjønt han visste det gjaldt livet; de tok ham til fange, de
sultet ham ut, de vilde drepe ham; men han kom fra dem.
Han flyktet gjennem ørkenen; småstenene trengte inn i hans
sønderrevne sko; det var en uavlatelig pine å slepe sig frem
på de såre føtter. Den tørre slimhud i øine, nese og munn
plaget ham, og feberen tok hans søvn. Gustav Nachtigall
forteller oss om hvorledes de hadde det, de ulykkelige sorte, som
slavejegerne hadde fått fatt i, og som blev syke og ikke
orket mere, og blev pisket avsted efter karavanen; og når de

så slett ikke kunde–Nachtigall har selv fortalt hvad han

da så. En ung slavinne var blitt syk. «Da jeg var kommet
et stykke fra henne,» sier Nachtigall, «vilde jeg se hvorledes
det gikk, og vendte om. Og da jeg kom dit hvor hun lå, stod
mannen som eide henne, og som ellers var en godmodig
mann, nettop og tørret sin blodige kniv. Han hadde skåret
strupen over på henne og åpnet hennes pulsårer. Jeg kunde
ikke få ét eneste ord frem; men han sa bare, som det var
den naturligste ting av verden: «Ja, ja, kristne mann; slik
er disse hedninger; hos dem er hverken troskap eller
fortjeneste å finne.»

Georg Scliweinfurth har fortalt om hvorledes det er i
Afrikas hjerte, det innerste av Afrika. Han var hos
njam-njamfolket: folket med den umåtelige matlyst; som eter
mennesker. De bærer om halsen tennene av dem som de har

Wadi, mohammedansk rike i det østlige Sudan; nu fransk
område.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:45:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vhirolfsen/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free