Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rika med «Mauritania», et av de største skibene i England.
«En dag», sier han, «leste jeg i vår lille avis trådløst
telegram fra et fartøi som var i nød. «To båter har vi sendt
ut,» stod det i telegrammet; «dene ene greier sig nok. Den
andre er vi redd for. Se efter den og frels den.» Næste natt
stanset «Mauritania» midt ute på havet. Jeg sprang op på
dekket. Der så jeg et fremmed mannskap stige om bord:
Mannskapet fra båten som det stod om i avisen, og som nu
var berget. Officeren fra det fremmede skib gikk op på
kom-mandobroen og hilste på «Mauritania»s chef. «Det gleder
mig å se Dem,» sa chefen stillferdig — som om intet
merkelig var hendt, og rakte ham sin hånd. «I like måte,» sa
den fremmede likeså stillferdig og tok den. («I am glad to
see you.» — «So am I.»)»
Bakteriene er sopper, yrende små planter som lever
overalt, i jord, i luft, i mark. Vi kan ikke trekke pusten uten
at vi innånder dem. De trenger inn i legemet både på dyr
og mennesker og gjør dem syke: Kolera, tæring, difteri,
tyfus og mange andre sykdommer kommer av bakterier.
Bakterier var det som drepte soldaten når han nettop mente at
kirurgens kniv hadde frelst ham. De hadde fylt hospitalenes
luft og forpestet den. De hadde ligget på kniven, på lægens
hånd. Takket være franskmannen Pasteur, som studerte dem
til bunns, og Lister, den berømte engelske læge, gjør de det
ikke lenger. Doktoren vasker sine instrumenter, sine
hender og sine armer i en væske som er gift for bakteriene.
Men sammenhengen mellem luft og gjødning er den:
luften består av surstoff og kvelstoff, og i gjødningen er
kvel-stoffet noe av det viktigste, især når det er blitt til salpeter.
Og det er blitt det på Notodden, Norgesalpeteren kalles den.
Det navn har den fått fordi det er norske menn som har
funnet ut hvordan man skal gå frem.
Det er noen få av arbeidets menn og deres seire som vi
her har nevnt. Mange, mange fler kunde nevnes, og enda
flere var det blitt i dette øieblikk, hvis verdenskrigen ikke
hadde kommet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
