- Project Runeberg -  Mindeudgave / VII Bind /
24

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Comments? |   

Print (PDF) - On this page / på denna sida - Den gamle Kammerherre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24 Den gamle Kammerherre

skriger i vilden Sky, mens h a n sporer tid a’ Byen den
anden Vej –
- Jamen begyndte jeg.
Nej hør nu videre! sagde Egelund der er sgu
mer endnu! – -~ Der blev jo begribeligvis en farlig
Staahej, og Kammerherren blev stævnet og maatte gi’
Mulkt baade til Mette og til Retten. Men lur ham!
– Da der var gaaet et halvt Aarstid, og det hele
var glemt, saa gi’er han en storartet Middag for alle
Honerasjores derudefra. Der var Borgmesteren, og der
var Præsten, og der var Amtmand Schoppe og Told-
forvalteren og ham den enbenede Postmester Bilsted
og mange flere. - Di sad og spiste og drak og
morede sig. Men midt paa Bordet stod der et stort
Sølvfad, som ingen maatre røre. Da di saa var kom-
men til Desserten, befaler Kammerherren én af Tjenerne
at ta’ Sølvfadet og byde det omkring og begynde ved
Borgmesteren. Di var jo allesammen nysgerrige. Og
Fadet var saa stort, at Tjeneren maatte ta’ paa det med
begge Hænder - Skal Di ikke ha’ Dem en
Toddy til? der er mer, hvor det kom fra!
- Tak, sagde jeg - Tak, nu skal jeg
- Borgmesteren maatte sæl ta’ Laaget a’, fortsatte
Egelund. - Men lige idet han letter det, farer der en
tyve-tredve Graaspurve ud om ørene paa ham og
rundt i Salen. Di grinte jo, som di var gale allesam-
men og Borgmesteren med. Men lidt efter begynder
di sku a’ nyse. Og Præsten snyder Næsen og taler
noget om Forkølelse. Men saa nyser Borgmesteren og
Toldtorvalteren og Amtmanden, og Tjenerne henne ved
Buffeten nyser, og Karrimerherren nyser sæl osse. - -
Og saa ha’de han, Gu’ hjæipe mig, drysset alle Fug-
lene ind med fint spansk Peber, den Heksemester!
endte Egelund og b, saa han blev mørkerød helt op
under Tagskægget.
- Ja-a, sagde jeg - det var sgu godt!
- Jamen der er mer endnu! klukkede Forpagteren

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jan 27 15:42:29 2008 (www-data) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/wiedgust/7/0024.html

Valid HTML 4.0!