- Project Runeberg -  Mindeudgave / VIII Bind /
73

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Menneskenes Børn (1894) - En Kanetur

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Den syge Hest stak Forbenene frem, løftede halsen
og lettede paa Kroppen som for at rejse sig. Men
saasnart vi slap Taget i den, faldt den tungt om paa
Siden igen og lukkede Øjnene.

– Næi! pustede den tykke Bonde, – dette hersens
nytter sgunde! hun kreperer!

Kabudsmanden stod sønderknust med Hestehalen i
Haanden. San slap han den og gik om foran Dyret.
Her lagde han sig paa Knæ ned i Sneen, løftede dens
Hoved op i sit Skød og strøg det varsomt ned over
Kinden:

– Lille Hoppe, mumlede han, – lille Hoppe!
og tunge, klare Taarer løb ham ned i Skægget.

Vi stod alle meget alvorlige omkring ham, og særlig
saa’ Skrædderen decideret melankolsk ud.

– Lad os prøve engang til! sagde jeg energisk. –
Men lad os saa lægge Dækkenet derhenne ind under
Forbenene pan den; det har jeg sét, de gør inde i
København, saa faar Dyret bedre Støtte.

– Ja–a, det kan vi jo gerne prøve, sagde den
tykke Bondemand, – men det kan sgunde nytte no’et,
for hun er dødsdømt.

Men nu blev jeg arrig paa denne velnærede
Bondemand! hvorfor gik han hele Tiden og talte om at dø
og dø og dø! han kunde jo dog se, hvor nær det gik
Kahudsmanden til Hjerte!

– Aa–aa, det er slet ikke sikkert, den dør! sagde
jeg, – jeg har sanmænd set utallige Heste leve op
igen!

– Og den ser jo slet ikke daarlig ud! supplerede
Maleren, – den er jo godt i Stand.

– Ja, hun fejler ... s’men heller ... ingenting,
forsikrede Ejeren. – Hun har bare ... lidt Spat ...
i det nærmer ... Bagben.

– Jaja! nikkede Dødsengelen halsstarrig, – men
skal hun ligge her ret længe, saa fryser hun simpelthen
fordærvet!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:43 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/8/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free