- Project Runeberg -  Mindeudgave / VIII Bind /
267

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Selma Tornhjelm

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Brevkasse og trak frem af min Hjerne en saa
modbydelig Erindring!

Jeg skævede ind under Bordet og rejste mig. Min
Lampe begyndte at gaa ud. Jeg tændte et Lys for at
hente Petroleum. Jeg vidste godt, hvor Flasken stod,
og havde ofte taget den i Mørke; men i Aften maatte
jeg nødvendigvis have Lys med. Da jeg gik forbi
Entrédøren, hørte jeg listende Trin paa Trappen. Jeg
standsede og lyttede; men der var fuldstændig roligt i
Huset. Kun saa’ jeg, at min Overfrakke bevægede sig
frem og tilbage og gned sig ind mod Tapetet henne
under Krogen, hvor den hang. Jeg havde rimeligvis
stødt til den, da jeg gik forbi. Nu blev ogsaa den
stille, og der var ikke en Lyd at høre. Saa hentede jeg
Flasken og fyldte Petroleum paa Lampen. Og da den
igen blussede klart op, syntes jeg, at det hele var en
latterlig Affære. Jeg tror endogsaa, at jeg smaalo, da
jeg slukkede Lyset og bar Flasken ud paa sin Plads i
Køkkenet.

Og jeg satte mig igen i Sofaen og følte mig
hyggelig til Mode. Jeg tændte en Cigaret, og mine øjne
fulgte den graa Røg, til den forsvandt oppe under
Loftet. Mit Hoved sank ned mod Sofaryggen, og jeg
vuggede det blidelig frem og tilbage og begyndte at
hviske halvhøjt for mig selv:

– Selma, mumlede jeg, – Selma Tornhjelm, kan en
enkelt Lok af dit Haar sætte min Sjæl i saa heftig en
Svingning, hvad vil saa ikke hele din yndige, lille
Person kunne udrette? Tro ikke, hvad onde Mennesker
fortæller om mig! Aa, vidste Du, hvor trofast jeg er
(her kom jeg til at nyse. Det var Cigaretrøgen, der gik
mig op i Næsen. Men jeg vedblev): vidste Du, hvor
ofte jeg har længtes efter den sande, den ægte, den
store Kærlighed! vidste Du det, Selma Tornhjelm, Du
vilde banke paa min Dør, og den skulde oplades og i
hinandens Arme ...

Yndige Syner drog mig forbi; og i dem alle var hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:43 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/8/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free