- Project Runeberg -  Mindeudgave / VIII Bind /
331

(1920) [MARC] Author: Gustav Wied
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - At krepere Kammerherren

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

bleven klov! Hvem har oplært hende i det? Ja det
kommer ikke Sagen ved, si’er saa a, og den, der
ligger et godt Ord paa min Mund, ham slaar a ikke paa
hans Kjæft, Hr. Kammerherre, si’er saa a. Hva’ er saa
det for Betingelser? si’er saa han, for Stedet vil a sgu
ha’, det ligger midt i mine Jor’er, bitte Mutter! Jo–o,
Hr. Kammerherre, – eller den Gang var han da kun
Jægermester, – a vil sidde i Huset til min Dødedaw
... Men nu skal Di sæl se Dokkementet!

Og den gamle rejste sig fra Sengekanten, hvor hun
havde siddet og holdt sin Tale, og rokkede ind i det
forreste Værelse og fremtog af den øverste Skuffe i en
rødbroget Dragkiste et gulnet, fire Gange sammenlagt
Papir, som hun flyede mig.

Og jeg læste paa Papiret, at Kammerherren
forpligtede sig til aarlig, saa længe hun levede, at levere
Enken Maren Hansen, Vævers kaldet: Et Lispund Smør,
tre Lispund Ost, to mellemstore Skinker o.s.v., o.s.v.,
samt lade vaske for hende og sørge for, at Huset blev
vedligeholdt ude og inde, holde en Kone „i den
anden Ende“ til at passe hende og sysle om hende. Og
til syvende og sidst sørge for, at hun fik en hæderlig
Begravelse „efter Egnens Skik og Brug“.

– Ja, det er jo meget redeligt altsammen, sagde
jeg og leverede Dokumentet tilbage.

– Ja–a, sukkede Maren og blinkede med sine matte
Øjne, – det er jo rele nok, hva’ der staar i Papiret,
men han holder s’men itte no’et a’ ’et! Nu var ’et i
Onsdaws fjorten fulde Dawe siden, a’ den svenske So
hun rejste, – for hun var svensk osse, Svinet! – med
Ungerne. Aa a har skikket det ene Bud efter det andet
op paa Gaarden, a’ a sat alene aa ku’ itte malke Marie
begrundet paa á a ku itte krumme min Ryg længer. Men
se om han sender mig en anden Kjælling! Aa Vadsken
har a sæl maattet besørre i mange Herrens Aar. Hva’
ka’ det saa nytte, a’ det staar i Papiret? A ka’ jo ligge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:39:43 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wiedgust/8/0331.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free