- Project Runeberg -  Wilhelm II : et blad av Tysklands nyeste historie /
47

(1915) [MARC] Author: Simon Christian Hammer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Bismarckbruddet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

47

og tilslut kommer det uundgaaelige brud — som det altid
kommer — paa noget helt andet end stridens egentlige
kjerne.

Allerede i 1889 havde enkelte ministre uten Bismarcks
vidende begyndt at ta sig den frihed at forhandle direkte
med keiseren og faat hans underskrift paa saker, som
Bismarck først lærte at kjende, naar de ikke kunde ændres
mere. Rigskansleren havde i den anledning mindet
ministrene om en endnu gjældende kabinetsordre av 1852,
som i hovedsaken gaar ut paa, at alle vigtigere saker først
skal forelægges ministerchefen — in casu rigskansleren
og av ham foredrages for statsoverhovedet. Bismarck har
i sin officielle avskedsansøkning nærmere utviklet
betydningen av denne kabinetsordre, og der er noget av en
eiendommelig skjæbnens ironi, at den mand, som var
traadt ind i det offentlige liv paa trods av alt, hvad der
heter ministeransvarlighed og regjeret i 28 aar i samme
aand, skulde falde paa hævdelsen av principet om
ministeransvarligheden overfor det absolute monarki, netop i det
øieblik det atter forsøkte at stikke hodet i veiret.

Summa lex, regis voluntaserklærer keiseren overfor
et konservativt medlem av rigsdagen.

Citatet, som er hentet fra den berømte Gyldne
Bulle, den første tyske rigsgrundlov, er ikke til at
misforstaa. Men da dette dokument daterer sig fra 1356,
kunde den politiske opfatning, som havde faat uttryk
det, neppe siges at være særlig betryggende i 1890.

Efter anmodning av den bekjendte bankier
Bleich-röder indvilget Bismarck 14. mars i en samtale med sin
gamle motstander, Windhorst, føreren for centrumspartiet.
Samtalen, som ikke ledet til noget positivt resultat paa
det indrepolitiske [omraade, er historisk nærmest av den
grund, at den øieblikkelig blev rapporteret til keiseren —
av en eller anden velvillig sjæl.

I det øieblik eksploderte minen.

Tidlig om morgenen, 15. mars, indfinder keiseren sig

1 Den høieste lov er kongens vilje.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:40:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wilhelm2/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free