- Project Runeberg -  Wilhelm II : et blad av Tysklands nyeste historie /
146

(1915) [MARC] Author: Simon Christian Hammer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. „Meteor“ og meteorer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146

Først er det Amerika det gjælder — „et land, som han
like siden sin prinsetid har søkt at gjøre sig fortrolig med
gjennem læsning og alvorlig studium," for at tale med en
officiel forfatter, „og som han altid har beklaget, at han
ikke har kunnet besøke". Gjennem diverse telegrammer
og taler ved forskjellige leiligheder havde han ut gjennem
1890-aarene søkt at pleie det amerikanske venskab; men
under krigen mellem Spanien og de Forenede Stater i
1898 saa det allikevel en tid kritisk ut paa grund av den
konflikt, som utbrøt mellem den bekjendte admiral Dewey
og chefen for den tyske eskadre ved Filippinerne.

Nu skulde denne misstemning bilægges, og som en
passende anledning benyttet keiseren den omstændighed, at
hans senere bekjendte lystyacht „Meteor" skulde gaa av
stabelen paa State Island. Hans bror, prins Heinrich, som
aaret i forveien^var kommet tilbake fra sin Kina-ekspedition
•og var blit feiret paa en maate, som ikke kunde siges at staa
i noget rimelig forhold til, hvad han virkelig havde utrettet,
maatte atter avsted — og med den hang til overdrivelse,
som saaledes paa forhaand er tilstede, siger det sig selv,
at publikum maatte være forberedt paa overraskelser.

Keiseren havde git sin bror det raad, som man mindst
av alt skulde ha ventet: „Hold øine og ører aapne; og
munden lukket." I egenskab av keiserens repræsentant
og den selvskrevne taler ved alle anledninger, var det
naturligvis ikke let for prinsen at ta sidste del av det
keiserlige raad bogstavelig. Han blir nødt til at ta ordet
utallige gange, og stadig forsikrer han, „at han er kommet
for at vise, at Tyskland ønsker at række en
venskabs-haand over oceanet — hverken mere eller mindre". Eller
som en amerikansk ven av ham uttrykker det: „Haner
kommet for at lære og iagtta; for at gjøre sig kjendt med
land og folk, vor industri, vore skibe og maskiner og vore
kjæmpeforretninger."

Det begynder fortræffelig.

Prins Heinrich telegraferer sin ankomst til Roosevelt
og benytter samtidig anledningen til at spørge om, hvorledes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:40:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wilhelm2/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free