- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
62

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

62

MOT POLEN)

dygtige kamerater og tro hjælpere var utset til at lide
døden. Det var haardt, men det maatte saa være. Vi
var enige om intet at sky for at række vort maal. Enhver
skulde dræpe sine egne i den utstrækning, det var blit
bestemt. Pemmikanen kokte merkelig hurtig den aften,
og jeg tror jeg var særlig flittig til at røre i den. Der
smaldt det første skud. Jeg er ikke nervøs, men skal
medgi, at jeg kvak. Skud fulgte nu paa skud — uhyggelig
lød det utover vidden. En tro tjener mistet livet for hvert.

Det tok lang tid, inden førstemand meldte sig klar.
De skulde alle aapne sine dyr og ta indvoldene ut av
dem, saa kjøttet ikke tok skade. Dette er noget man maa
være overordentlig forsigtig med, da kjøttet ellers kan bli
farlig til fødemiddel. Indvoldene blev for en stor del
fortæret varme paa stedet av de dræptes kamerater,
graadige som de nu alle var. „Suggen" — en av Wistings
hunder — var i særdeleshet hidsig efter varme indvolde.
Man kunde se den rave rundt rent uformelig efter nydelsen
av denne ret. Mange av hundene vilde endnu ikke smake
den, men senere kom lysten.

Den feststemning, som skulde ha hersket i teltet den
aften — den første paa plataaet — kom ikke. Der laa
noget trykket, trist i luften; vi var blit saa glad i hundene
vore. Stedet blev døpt „Slagteren". Bestemmelsen var,
at vi skulde stoppe her to dager for at hvile og spise
„bikje". Der var flere blandt os, som fra begyndelsen av
ikke hadde villet høre tale om at delta i denne nydelse,
men eftersom tiden gik og appetiten steg, forandredes
dette syn, indtil vi alle som en i de sidste dager, før vi
naadde „Slagteren" ikke hadde tanker og ord for andet
end bikjekoteletter, bikjefilé og lignende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free