- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
74

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

MOT POLEN)

var en sand pine for os alle. En slædefærd gjennem
Sahara kunde ikke budt paa daarligere glideflate. Nu kom
forløperne til sin ret, og herfra til Polen skiftedes Hassel
og jeg om dette arbeide. Veiret bedredes utover dagen,
og da vi om eftermiddagen slog leir, saa det helt smilende
ut. Solen ståk igjennem og varmet saa deilig efter de
sure dager. Sigtbart var det ikke blit, saa vi kunde intet
se av vore omgivelser. Distansen var ifølge vore tre
tællehjul 30 kilometer. Det slette føre tat i betragtning,
kunde vi være vel fornøid dermed. Høidebestemmelsen gav
os 9 200 fot over havet eller et fald av 800 fot i dagens løp.
Dette forbauset mig meget. Hvad skulde dette betyde?
Istedetfor at stige smaat opover, gik det langsomt nedad.
Noget rart maatte vente os længere fremme, men hvad?
Ifølge vort bestik var vi denne aften paa 86° s. br.

Den 28. november oprandt ikke med ønskeveir.
Natten hadde været fuld av luftige kastevinde fra nord.
Morgenen bød paa løi bris, men med tykke og nedbør.
Dette var forbistret. Her færdedes vi fremover paa helt
jomfruelig grund og kunde ingenting se. Terrænget holdt
sig nogenlunde uforandret, kanske noget mere bølget.
At det hadde blaast her engang i tiden og det kraftig,
derom vidnet underlaget, som bestod av jernhaarde
fok-skavler. Heldigvis for os hadde de siste dagers nedbør
utfyldt disse, saa det hele nu præsenterte sig som en
jevn overflate. Det gled tungt, dog bedre end foregaaende
dag. Som vi vandret fremover stadig i blinde og ærgret
os over det haardnakkede, usiktbare veir roper pludselig
en: „Nei, se der!" I ost-sydost høit oppe i
taake-massen ståk en vild, mørk fjeldtop frem. Den var ikke
langt borte. Tvertimot, den saa ut som den laa truende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free