- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
140

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

140

MOT POLEN

os bare at gjøre vore 28 kilometer, og hvilen blev
derfor lang.

Den 20. december slog vi ihjel den første hund paa
hjemveien. Det var „Lasse", min egen kjære hund, som
maatte til. Den hadde slitt sig ganske ut og var ikke
mere værdt. Den blev delt op i 15 saa like store dele,
som det var mulig, og utdelt blandt kameraterne. Disse
hadde nu lært at sætte pris paa ferskt kjøt, og sikkert er
det, at denne ekstraforing med ferskt kjøt, som vi foretok
fra tid til anden paa hjemreisen, ikke hadde liten andel
i det udmerkede resultat vi opnaadde. Det saa ut som
de hadde godt av et saant maaltid i flere dager og
arbeidet mange ganger lettere efter det.

Den 21. december begyndte med surt veir. Det var bris
fra sydost, graat og usigtbart. Vi mistet sporet og maatte
en tidlang følge kompasset. Men som vanlig klarnet det
pludselig op, og atter laa vidden der lys og varm. Ja,
for varmt blev det. Vi maatte av med alt — næsten da
— og endda haglet svetten av os. Det varte ikke længe,
at vi var i uvisshet om veien. Vore prægtige varder
ydet os en glimrende tjeneste, og efter tur — den ene
efter den anden — dukket de op i horisonten, blinket og
lyste og trak os henimot det for os saa vigtige depot
paa 88° 25’ s. br.

Det gik nu smaat opover, men saa smaat, at det ikke
kunde merkes. Hypsometer og barometer lot sig
imidlertid ikke lure og faldt begge paa nøiagtig samme maate,
som de før hadde steget. Selv om vi ikke netop merket
stigningen, var dog fornemmelsen tilstede. Indbildning
kan man vel kalde det, men sikkert er det, at jeg trodde
at kunne merke den svake stigning paa aandedrættet. Vor

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free