- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
151

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MOT POLEN

151

4 januar om morgenen. Vi var nu blit enige om at gaa,
eftersom det passet os, og ikke ta hensyn til dag eller nat.
Den lange hviletid var vi nu forlængst kjed av, nu gjaldt
det for enhver pris at knække den. Som sagt, veiret
kunde ikke bli finere. Straalende klart og blik stille
med T 19° C som det var, føltes det i denne klare, stille
luft helt og holdent sommerlig. Før vi begyndte vor marsj,
blev alt unødvendig tat av og lagt paa slædene. Det "saa
næsten ut til, at alt blev regnet for overflødig. Det
antræk, man tilslut drog avgaarde i, vilde vel paa vore
bredder være regnet for mindre anstændig. Vi smilte
smaat og ønsket os tillykke med, at damene endnu ikke
hadde rukket denne del av kloden. Da hadde vi saavisst
ikke faat lov til at beholde vort overordentlig behagelige
og praktiske antræk.

Landet traadte idag endnu skarpere frem. Det var
ganske interessant at se igjen denne del, som vi paa
sydtur hadde passert over i tykkeste tykke, storm og
snefok. Vi hadde gaat paa randen av denne svære
fjeldkjede uten at ane, hvor nær vi var den, og hvor
kolossal den var. Terrænget var heldigvis fuldstændig
uforstyrret paa denne strækning. Jeg sier heldigvis, for
hvordan det vilde gaat os, om vi skulde ha været nødt
til at færdes over sprækketerræng i saadant veir, som
det vi dengang hadde, maa gudene vite. Kanske vi hadde
greid det — kanske ikke. Veien foran os var tung.
„Slagteren" laa 2 600 fot over det sted, hvor vi befandt os.
Vi hadde ventet snart at snuble over en av vore mange
varder, men dette hændte ikke før efter 20 km.s gange.
Da dukket en av dem pludselig op og blev hilst med
glæde. Vi visste jo vel nok, at vi var paa ret vei, men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free