- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
180

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

180

NORDOVER

gjerne vilde overta en del av vore hunder, hvis vi hadde
nogen tilovers. Den nævnte ekspeditions basis var
Hobart, og det passet forsaavidt meget godt. Tilfældet vilde,
at vi saa os istand til at gjøre vor høit agtede og dygtige
kollega denne lille tjeneste. Ved avreisen kunde vi
mønstre en flok paa 39 hunder, hvorav mange var opvokset
under vort et-aarige ophold paa barrieren; omtrent
halvparten av dem hadde overlevet hele turen fra Norge av;
11 hadde været paa Sydpolen. Det hadde været
meningen bare at beholde et passende antal stamfædre for en
ny hundebestand til den kommende tur i Nordishavet,
men dr. Mawson’s ønske bragte os til at ta alle 39 med
ombord. Av disse kunde vi, hvis intet uforutset indtraf,
overlate ham de 21.

Da de sidste læs var kjørt ned, stod det bare igjen at
nappe hundene over rællingen, og dermed var vi færdige.
Det var ganske merkelig at se, hvordan flere av de gamle
veteraner straks kjendte sig igjen paa „ Fram "s dæk.
Wi-stings staute hund gamle „Obersten" med sine to adjutanter
„Suggen" og „Arne" indtok straks den plads, hvor de
hadde staat saa mangen en god dag under den lange reise
sydover — paa styrbords side ved stormasten; de to
tvillingbrødre „Mylius" og „Ring" — Helmer Hanssens
specielle yndlinger — begyndte sin lek borte i hjørnet
paa fordækket om bagbord, som om intet var hændt.
Ingen skulde se paa de to muntre knegter, at de hadde
travet i teten for hele karavanen baade til og fra Polen.
En enkelt saaes at spankulere ensom og tilbaketrukken,
bestandig urolig og søkende. Det var „basen" i
Bjaa-lands spann. Den var uimottagelig for tilnærmelser; ingen
kunde erstatte dens faldne kamerat og ven „Fritjof",

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free