- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
232

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232

ØSTPARTIETS SLÆDEREISER

som i sollys kan skinne saa blændende hvit og ren, saa
nærmest ut som en gammel kalket væg. Ikke et
vindpust rørte sig; lyden av brændingen ved foten av stupet
rak av og til mit øre; det var det eneste brudd paa den
vældige stilhet. Ens eget kjære jeg blir saa uselig lite i
disse storskaarne omgivelser. Det var en ren lettelse at
komme tilbake til kammeratenes selskap igjen.

Som forholdene nu var, med aapent vand helt ind til
barrieren, saa det daarlig ut med vore forhaabninger om
at faa fat i sæl hernede ved sjøkanten. Næste formiddag
fandt vi imidlertid nogen kvartmil længere øst en saa
godt som lukket bugt som var ca. 4 kvartmil dyp. Den
var tilfrosset endnu, og paa isen laa der sæl i dusinvis.
Her var mat nok til at skaffe baade os selv og hundene
en ekstra bespisning, og desuten til at komplettere vor
forsyning. Vi slog leir og gav os paa vei for at undersøke
forholdene litt nærmere. Der var temmelig tæt med
revner; men en brukbar nedstigning fandt vi allikevel,
og i en fart var 3 voksne sæl og en smeldfet unge
ekspedert over i evigheten. I brælinen halte vi en halv
skrot med os op til leiren. Mens vi maset med at faa
vort bytte opover den bratte skraaning, børte vi
Stubberud praie ut: „Under dernede!" og borte var han som
en sten i en brønd. Han var gaat gjennem den snebro
som vi stod paa; men en heldig anbragt fremstaaende
kant hindret vor ven fra at komme synderlig langt ned;
desuten hadde han et solid rundtørn om haandleddet
med brælinen. Det var derfor en forholdsvis letvint sak
at faa ham op paa overflaten igjen. Det lille intermezzo
kunde antagelig været undgaat, hvis vi hadde hat ski;
men skraaningen var saa steil og glat, at vi ikke kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0274.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free