Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Recensioner - Haugesund Folkbibliotek i 40 år 1893–1933. Haugesund 1933. Av Wilhelm Munthe - Reidar Øksnevad: Bøker og bokelskere. Oslo 1933. Av Wilhelm Munthe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RECENSIONER 89
den kjøpstadsrettigheter. Den teller nu henved 18,000 innbyggere. Det var
ingen lett sak i et slikt innflyttersamfund å skape interesser for
kulturopgaver, men alt i 1875 gikk endel driftige menn igång med å starte et
»almuebibliotek». Det gikk som man kunde vente. Efter 3 år var bøkene, ca.
250 bind, utlest og interessen svunnet. Så fristet boksamlingen en
omflakkende tilværelse og kom efterhånden i Ynglingeforeningens og
Ungdomsforeningens varetekt. I 1892 kom nye krefter til. De innsamlet et par tusen
bind og opnådde et fast bidrag av kommunen. Den 4. november 1893 kunde
biblioteket begynne sin virksomhet. Så slet denne halvoffentlige institusjon
sig igjennem mange magre og vanskelige år med flytninger fra det ene
uhen-siktsmessige lokale til det annet, inntil endelig kommunen overtok biblioteket
i 1912. Så fulgte trygge, men ikke glimrende kår, inntil de gylne krigsår
også bragte ny opgang for biblioteket. I 1920—21 var bevilgningen
kommet op i 40,000 kroner, men så dalet den atter til den for inneværende år
utgjør hen ved 18,000 kroner. En interessert borger, K. Holgersen gav 50,000
kr. til et byggefond for biblioteket, kunstforeningen og folkeakademiet, men
det tilskudd kommunen kort efter lovet, blev trukket tilbake og derfor sitter
ennu folkebiblioteket i midlertidige lokaler med sitt byggefond på ca. 66,000 kr.
Men bibliotekaren, Margit Westböe (fra 1915) har ikke ligget på
lat-siden. Takket være hennes energi er virksomheten blitt utbygget med
lese-sal, studierum, nye utlånstasjoner, barneavdeling, avis- og lokalhistorisk
samling, samarbeid med folkeakademiet, o. s. v.
I all sin fordringsløshet gir det lille festskrift til 40årsdagen et godt
inntrykk av hvordan et lite norsk bybibliotek tross motgång og skuffelser
langsomt, men sikkert vokser op til et kulturcentrum.
W. M.
REIDAR ØKSNEVAD: Bøker og bokelskere. En antologi. Oslo: Gyldendal
Norsk Forlag 1933. 82 s. 8°.
Den norske litterat i Paris Reidar Øksnevad, som vil være kjent bl. a.
som tidligere bibliotekar ved Ste Geneviève bibliotekets skandinaviske
av-deling, har i den foreliggende lille delikate bok samlet sine lesefrukter,
særlig i fransk litteratur til en antologi til bokens og bibliofiliens pris. Man
treffer glad igjen mange vakre uttalelser av Cicero, Seneca, Plinius, Petrarca
Montaigne ned til Nietzsche, Anatole France og Arnold Bennett og gjør
mange nye bekjentskaper.
Alt er naturligvis ikke like spirituelt sagt og gjentagelser er vel ikke
til å undgå. Endel visdomsord savner man også, Brandes er f. eks. ikke
representert, for ikke å tale om de »wise crackers» som amerikanerne elsker
å innbugge på sine biblioteksbygninger.
Og da jeg nu selv er blitt gammel nok til det, vil jeg ikke forholde
verden min egen livsvisdom : Andelig rekreasjon for en biblioteksmann er å
kunne glemme de mange bøker for den ene. W. M.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
