Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - De videnskapelige biblioteker i Norge idag. Av bibliotekar Reidar Omang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 26 -
i de videnskapelige biblioteker kanskje mere enn noen av de
øvrige virksomheter krever kontakt med den arbeidende
forskning, er bokutvalget. Nu er riktignok denne funksjon i de fleste
tilfelle ikke tillagt biblioteket, selv om dette har -fagutdannet
bibliotekar. Det gjelder ikke bare spesialbibliotekene, men endog
et bibliotek av såvidt almen karakter som Bergens museums
bibliotek, hvor utvalget foretas av en komité nedsatt av
professorkollegiet. Også ved Universitetsbiblioteket har det i sin tid vært
forsøkt med en slags innkjøpskommisjon, men ordningen viste
sig her upraktisk. Anskaffelsene skjer nu på grunnlag dels av
bibliotekarenes medarbeiderskap dels av universitetslæreres og
andre interessertes skrevne forslag, dog således at avgjørelsen
ligger i biblioteksledelsens hånd. Det avgjørende i denne
forbindelse er dog ikke hvordan innkjøpet er organisert. Det som
skal fremheves er at et videnskapelig utdannet og innstillet
personale kan øve en overordentlig gagnlig innflydelse ved
forberedelsene av bokkjøpet og er en nødvendighet, hvor biblioteket i
siste instans selv rår over det.
Det er som før antydet ikke bare ved bokinnkjøpet, men også
ved en rekke andre virksomhetsgrener at videnskapelig
utdannelse er nødvendig for arbeidet i et videnskapelig bibliotek.
Fag-katalogene er opbygget med tanke på forskerens særlige behov,
og klassifiseringen kan ikke skje uten forståelse av vedkommende
disipliner. I almindelighet foretrekkes systematisk katalog
fremfor emneordskatalog, selv om sistnevnte type har gode forsvarere.
På et enkelt punkt - i kartsamlingen - har
Universitetsbiblioteket prøvet en tillempet form av emneordskatalog, idet problemet
her har vært samtidig å skape et middel til kartenes identifisering.
Ved utarbeidelsen er det lagt vekt på gjennem et fast system å
bevare oversikten over «emnene», en absolutt nødvendig
foranstaltning, dersom ikke katalogen skal svulme op til et
forvirrende rot.1
Utlånsvirksomheten og referansearbeidet arter sig på mange
måter anderledes ved et videnskapelig bibliotek enn ved f. eks.
et folkebibliotek. Biblioteket må ta hensyn til forskerens særlige
1 Hroar Vartdal: Uber Kartenkatalogisienmg. (W. Munthe-festskrift, Oslo
1933, s. 481-492.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
