Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En rigger klatrer opp for a toppe et 250 fot hdyt
tre à British Calumbia.
Hallo Norge!
I Canada kan man fa hgyere skog-
bruksutdannelse ved fire universi-
teter: Toronto, Fredericton i New
Brunswick, Laval i Quebec City og
Britisk Columbia Universitet i Van-
couver.
Utdannelsestiden er 4 år, undtatt
i New Brunswick hvor man nettop er
gått over til 5-arige kurser.
Antall praktiserende forstmenn i
Canada idag er mellom 850 og 900. At
et tall som 900 er utilstrekkelig for
Canada forstas lett nar vi hgrer at
det tilsvarer ca. 230.000 ha. eller
2,3 millioner mal produktiv skogmark
for hver praktiserende forstmann. Til
sammenlikning kan nevnes at Ostfold
Fylke har ca. 2,4 millioner mål
produktivt skogareal. Man kan derfor
lett forestille seg de vanskeligheter
som forstmennene har 4 kjempe med
her 1 Canada.
Skogbruksetaten er delt i to her i
landet: The Dominion Forest Service,
som er statsinstitusjon for hele landet,
og the Provincial Forest Services, som
tjener hver sin provins. Siden natur-
herlighetene i Canada, og blandt dem
skogen, eles av provinsene, har Domi-
nion Forest Service ingen egentlig
forvaltende myndighet. Dets arbeide
består derfor först og fremst i
forsgksvirksomhet, med hovedvekten
lagt an pa skogskjgtsel, taksasjon —
både ved hjelp av de vanlige metoder,
såvel som ved luftfotografering — og
metoder for bekjempelse av skog-
brander.
Fem forsgksstasjoner er spredt ut-
over landet, mens selve hovedsetet
er i Ottawa.
Dominion Forest Service forvalter
dessuten alle naturparker, eller Natio-
nal Forest Reserves som tilhgrer den
kanadiske stat. I disse naturparkene
er som regel alt dyre-og fugleliv
fredet, og hugst av témmer forbudt.
Statsskogfunksjonärene har som opp-
gave a skjgtte disse områder, og
forestar témmerdriften i de få tilfelle
hvor dette er tillatt.
Pa et stort forstmannsmgte ivär,
for forstmenn i Ontario og Quebec,
var hovedtraden i foredragene og
diskusjonsinnleggene trevirkets an-
vendelse i dets forskjellige former.
Utviklingen i kanadisk skogbruk har
nemlig vart den at hvert selskap
konsentrerte seg om ett produkt. Et
sagbruksfirma hogg sagtémmer og
lot resten ligge igjen 1 skogen, mens et
papir og cellulose-firma vilde hogge
alle trar og kappe dem opp til slip,
osv. Denne fremgangsmaten er selv-
sagt forbundet med store tap for
skogen. Dette forstmannsm¢tet var
derfor viet disse problemer.
Man kan vel si at kanadiske forst-
menn er sterkere tilknyttet virkets
foredling enn i Norge. I Norge kan
man si at en forstmanns hovedopp-
gave er à skjgtte sin skog etter beste
evne, og témmerkvantumet er be-
grenset av skogens produksjonsmuli-
gheter. Her i Canada er hovedoppga-
ven à fa fram det ngdvendige témmer,
og dette begrenses mere av skogareal
enn av tilvekst. Skogens skjgtsel idag
er i hovedsaken bestemt av hvorvidt
man planlegger driften pa kort eller
lang sikt. Det er gledelig à se at så
mange bedrifter og skogeiere i Canada
idag innser at skogen bgr pleies med
framtiden for gye.
Uy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
