Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
p=
Hallo Norge!
Kringkastingstjenesten rundt om-
kring i verden er influert av de
enkelte lands særegne sosiale, geogra-
fiske og kulturelle forhold. Kanadisk
kringkasting er vokset frem av forhold
som er typiske for Canada.
Stgrstedelen av Canadas befolk-
ning bor like opp til grensen mot
USA, den rikeste nasjon i verden.
Det er derfor naturlig at kanadierne
hgrer en god del av amerikansk
kringkasting. -
Allerede i 1929, da en kanadisk
kringkastingskommisjon ble nedsatt,
var man klar over at hvis ikke
myndighetene fulgte en markert na-
sjonal linje, sa ville kanadierne sjelden
eller aldri fa hgre noe som var typisk
kanadisk over sine egne kringkasting-
stasjoner.
Det ville ligge i den kommersielle
kringkastings natur 4 spre seg nord-
over fra USA. De privat-eide sta-
sjoner her i Canada kunne derfor lett
utvikle seg til 4 bli avleggere av det
amerikanske kringkastingsnett.
Kringkastingen ville neppe kunne
tjene Canadas nasjonale liv hvis den
skulle utvikle seg pa kommersiell
basis med stasjoner spredt her og der
i de tettest bebodde strgk, og med en
tendens ettersom de vokste, til à bli
oppsnappet av fangarmene fra det
amerikanske kringkastingsnett sôr-
fra. Hvis kringkastingen virkelig
skulle tjene det kanadiske folk, matte
den utbygges langs en linje fra gst
til vest, hovedsakelig i den hensikt à
lenke sammen de kanadiske provin-
sene tvers over kontinentet.
Et slikt kringkastingsystem burde
ha som oppgave a produsere kanadisk
pregete kringkastingsprogrammer som
kunne na frem til flest mulige lands-
menn, enten de bodde i byer eller 1
avsidesliggende strgk. Systemet mat-
te ha kapital til 4 skaffe verdifulle
programmer, til à kj@pe inn sendeut-
styr og sendere sterke nok til a na
selv de isolerte utposter med fa inn-
°
En kanadisk gérdbruker intervjues.
byggere, og til 4 mgte de umâtelige
utgiftene som matte til for à binde
stasjonene sammen til ett kringka-
stingsnett.
Det var innlysende at alle disse
krav bare kunne innfries hvis sy-
stemet fikk offentlig stgtte og ble
drevet i hele folkets interesse. Et
slikt system kunne absolutt ikke
bygges pa et rent kommersielt grunn-
lag, dertil var utgiftene altfor store.
Det var ingen tvil om at hvis Canada
skulle fa et nasjonalt kringkasting-
system fra kyst til kyst, så måtte
staten ta Over.
Disse fakta som sa tydelig talte for
seg selv for 15 ar siden, för Canada
hadde et nasjonalt kringkastingsnett,
er like avgjgrende grunner idag for
CBC’s fortsatte eksistens.
I 1932 ble der fremsatt et lovforslag
om a nedsette en kommite som skulle
opprette og administrere en nasjonal
kringkastingstjeneste 1 Canada. Fire
ar senere ble kringkastingsloven, The
Canadian Broadcasting Act, vedtatt,
og Canadian Broadcasting Corpo-
ration var dermed en realitet.
Den store oppgave som CBC patok
seg, ble da à utarbeide et nasjo-
nalt kringkastingssvstem, som ville
vere en kulturnasjon verdig, og som
skulle bli stort nok til à na en befolk-
ning som er spredt over et stort og
tvnt befolket kontinent.
117
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
