Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som finansmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Jeg har vært ute for så mange eventyr og så mye annet rart,
sa kvinnen til slutt, at jeg godt kan ta et bad også, jeg!
Men da de kom til håret som besto av en eneste tett sammen-
limet knute av skitt, ble problemet mer komplisert. Rasmussen
måtte selv greie opp i affæren og etter mye sprell og skrik og
mange trusler gikk også den saken i orden. Etterpå var damen
både stolt og henrykt.
Sagnene betalte Rasmussen med tomme hermetikkbokser, som
er likeså verdifulle blant de innfødte som et vakkert smykkeskrin
blant ssivilisérte damer; brukte teblader ble også brukt som be-
talingsmiddel, tøyrester og gamle aviser likedan.
Knud Rasmussen kunde ta eskimoene på den rette måten. En
gang skulde han så gjerne ha noen riktig fine kamikker og hen-
vendte seg til en gammel mann som han mente måtte kunne skaffe
ham slike. Rasmussen sa til ham:
— Jeg er en slik raring, men helt siden jeg var barn har jeg
vært så nøye på skotøyet. Det later til at kona di syr pene støvler.
Hadde nå du hatt skinn, vilde jeg ha spurt deg om ikke kona di
kunde ha laget et par gilde støvler til meg.
— Jo, jeg har skinn, fine skinn, sa gamlingen. Det skal bli
kamikker som du aldri har sett maken til før.
Noen dager seinere kom mannen trekkende med et par kamik-
ker — mannen lyste av stolthet.
— Jeg er svært takknemlig for disse kamikkene, sa Rasmussen.
Jeg kan nok se at du gjerne har villet glede meg, men det gjør
meg ondt at ikke støvlene er etter min smak. Jeg sa deg jo at jeg
var så overlag nøye med skotøyet og at jeg ønsket et ekstra fint
par kamikker. Disse er sleit ikke dårlige, nærmest glimrende,
men ikke slik som jeg vilde hatt dem. Jeg skal betale deg for dem,
men du må ikke bli fornærmet om jeg ikke bruker dem!
Da var det eskimoens tur til å springe i været:
— Å, endelig har jeg da noe å more meg over! Jeg har greid
å narre sjølveste Knud! Han trodde dette var de kamikkene han
skulde ha!
Det er bare noen elendige skinnstumper som er tråklet sammen
i all hast, fortsatte mannen. Du må ikke tro at vi tenkte på å gi
48
hundene fores. 17. Opp en hard kneik.
rå snøhy!ta. 19, Knud Rasmus-
rskvelden. 29. Knud Rasmus-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
