- Project Runeberg -  Skrifter af Carit Etlar (1888) / 3. Strandrøveren /
41

(1888-1890) Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41
de spreengte Doren med deres Oxer og Svoerde. Jor-
ringer smilte og listede sig sagte hen til Vceggen.
Her lod han i Morket sin Haand glide over Ege-
træspanelet og fandt et Mcerke, der hcevede sig frem
af de ovrige Forziringer; han trykkede paa det, Panelet
knagede og gik tilbage, Jorringer traadte ind i det aabne
Rum og bad Christine folge efter sig.
En kold og fugtig Luft strammede dem imode, det
var ikke muligt at skimte endog de noermeste Gjenstande
i det dybe Morke, som omgav dem. Jorgen siod B lind-
doren tilbage efter sig, tog Christine ved Haanden og
ledte hende ned ad en smal og meget steil Trappe.
„N u kan I vcere rolig," sagde han, da de atter
havde faaet Fodfceste paa Jorden, „dennegang skal ingen
menneskelig M agt forhindre Eders Frelse."
„M en siig mig dog, Jorgen," hviskede hun for-
undret, „hvorledes har D u kunnet faae et saa noie Be-
kendtskab til enhver Leilighed paa dette Slot? Selv
jeg, som er fodt og opdraget her, vidste lige til dette
Oieblik ikke af denne hemmelige Blinddor at sige."
„Jeg har vceret paa Barritskov for inat," sagde
Jorringer, „og jeg maa vel kjende Veien, siden den be-
standig har tjent til Adgang for mig og mine. Gud
bedre det, saasandt jeg vilde fortoelle Eder, hvad jeg en-
gang saae passere her paa denne Trappe, det kunde faae
Eders unge Blod til at stivne. — Men tys, lad os tale
sagte, fornemmer jeg ret, saa ere v i nok ikke de Eneste
hernede."
Han standsede og bsiede Oret mod Jorden for bedre
at lytte.
„D u tager feil," hviskede Christine, „jeg horer intet."
„D et kan maaske voere, at min Sands er skarpere

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 23:01:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/etlar88/3/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free