Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av diplomingeniør H. Grosch.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 27, 1929
Interessen for en centralisert varmeforsyning, og
så av privathps, er gjennem disse anlegg i Hamburg
oparbeidet så langt, at man forbereder et helt mo
derne mottrykkskraftverk med høitrykkskjeler for
100 at. Mens der fortiden med 1 mill. kcal fremstilles
ca. 80 kWh., vil man ved 100 at. damptrykk av det
samme värmebehov produsere 200 kWh. Man har
tenkt sig som første etappe for utbygningen å utvide
värmeverket derhen, at hele differansen av elektri
sitetsverkets kraftbehov vinter og sommer (ca.
50 000 kW) dekkes ved mottrykkskraft.
foregå under likeså gunstige betingelser som den
industrielle kraftfremstilling med mottrykksmaski
ner, idet variasjonen mellem kraft- og värmebehovet
utlignes ved akkumuleringsanordninger.
Innenfor Norge föreligger gunstige forhold for et
kombinert varme- og kraftverk for Oslo, mens vär
mebehovet ved de andre byer for tiden neppe er
stort og koncentrert nok for å gi det økonomisk
grunnlag for et sådant verk.
Dermed er jeg kommet til avslutning av mine
varmetekniske betraktninger som i det vesentlige har
beskjeftiget sig med energiens fremstillingspris ved
kraftverket uten hensyn til fordelingsutgiftene, av
gifter, skattebelastninger m. m. Det er i denne krets
ikke nødvendig å fremheve at kraftverkets kostende
danner kun endel, undertiden ikke engang den av
gjørende del for beregning av energiens kostende
for konsumentene. Men denne side av spørsmålet
ligger utenfor varmekomiteens opgave.
Byens samlede värmebehov (ca. 1500 mill. kcal)
er dog så stort, at der ikke vil være noe i veien for
å dekke hele vinterkraftmengden ved mottrykksdrift,
således at kondensasjonsdriften hovedsakelig vilde
komme i betraktning for sommerkraftforsyningen.
Er tanken gjennemførlig, vil varmeforbruket for
kraftfremstillingen ora vinteren synke til ca. 1200
kcal/time, og denne del av kraftproduksjonen vil
Forebyggelse av ulykker i elektriske kjøkkener.
Mens der i utlandet år om annet inntreffer adskillige
ulykker forårsaket av lavspent strøm, har vi her hos
oss, til tross for den sterke elektrifisering, så godt som
vært forskånet herfor. Nu er der imidlertid med ganske
kort mellemrum inntruffet to sådanne ulykker, som viser
at heller ikke vi skal føle oss for trygge. Visstnok har
man gjennem installasjonsforskriftene, forskriftene for
konstruksjon og prøvning av materiell, samt materiell
kontrollen søkt å gjøre installasjonene så driftssikre som
mulig, men med den stadig økende anvendelse av elek
trisitet i husholdningene, og det ofte mangelfulle ved
likehold av ledninger og apparater, er det umulig å
utelukke en hver risiko. Man må imidlertid søke å
redusere denne mest mulig, og spørsmålet er da om
der ikke kan treffes ytterligere sikkerhetsforanstaltninger.
Der tenkes da spesielt pä kjøkkenerne, hvor forholdene
er særlig ugunstige pä grunn av at der finnes jordede
deler like i nærheten av de elektriske apparater, som
her dessuten er særlig utsatt for å få överledning. De
ovenfor omtalte ulykkestilfeller inntraff da også begge
to pä kjøkkener som følge av feil ved elektriske koke
plater. De to tilfeller er for øvrig ganske karakteri
stiske og skal derfor omtales litt nærmere.
overende idet hun krampaktig holdt fast pä koke
platen. En annen person som var tilstede da delte
hendte rev øieblikkelig pluggen ut av stikkontakten,
men piken kunne ikke bringes tillive igjen. Det op
lystes at hun var meget nervøs.
2. Også i det annet tilfelle var kokeplaten an
bragt på en brenselskomfyr og denne stod like ved
vasken. Komfyren hadde oprinnelig vært jordet, men
jordforbindelsen var revet over. Kokeplaten hadde stift
regulering, og på et av støpslene var porselenet slått
istykker så at kontakthylsen lå bar. Ved anledningen
stod kokeplaten på halvt wattforbruk, og nettop det
defekte støpsel var da trukket ut, hvorved kontakthylsen
blev liggende an mot komfyren og satte denne under
spenning idet den var isolert fra jord (der raåltes 230
Volt mellem komfyren og vasken). Ulykken skjedde
ved at en pike samtidig kom i berøring med komfyren
og vasken og derved fikk strømmen gjennem sig.
Som man ser skyldes begge ulykker flere samraen
støtende omstendigheter. Den primære årsak var i begge
tilfeller feil ved apparatene, i det ene tilfelle manglet
dessuten jordledning, og i det annet blev den avbrutt,
og endelig var i begge tilfeller spenningen mot jord
230 Volt på grunn av at en av nettets faser (trefaset
vekselstrømnett 3 X 230 Volt) annet sted lå til jord.
Dette siste er forøvrig så almindelig på større fordelings
nett at der må regnes hermed.
i. I det første tilfelle var kokeplaten, som hadde
direkte överledning på grunn av en feil ved led
ningsinnføringen, anbragt på en brenselskomfyr og
gulvet foran denne beslått med en jernplate. Både
jernplaten og komfyren var jordet og derved
også kokeplaten som stod på komfyren. En ung pike
skulle tørre av denne, og for å komme bedre til, løf
tet hun op kokeplaten, hvorved dennes jordforbindelse
blev brutt. Da hun selv stod på den jordede jern
plate, fikk hun herved strømmen gjennem sig og faldt
Hvad kan man nu gjøre for å avverge ulykker
som de ovenfor omtalte? Ä opstille generelle retnings
linjer er selvsagt raeget vanskelig, da forholdsregler
som virker forebyggende i et tilfelle, kan viike sukk
motsatt i et annet. Heller ikke lar det sig gjore å
forandre de bes’ående anlegg nevneverdig eller å kas-
379
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
