Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 17. 15. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 17
under trykk og tappes ikke idet det utelukkende
tjener som varmemagasin for vannet i spiralen i
liden mellem tapningene og under gjennemstrøra
ningen. Efterat det opvarmede vann i spiralen er
tappet avhenger temperaturen av gjennemstrøm
ningens hastighet.
mindre ved en kran. Ved innsnevringen løper en
mindre mengde vann gjennem og opvarmes ster
kere. Eller en begrenset del av volumet opvarmes
før det øvrige vann.
Imidlertid er den almindelige beholder som regel
tilfredsstillende uten nogen spesielle foranstaltninger
av nevnte art.
Vannet kan også opvarmes ved å ledes gjennem
kanaler eller rør innlagt i varmemagasinerende
materiale som jern.
En del av vannet kan bevares varmt seiv om
tapningen er nokså sterk. En enkel måte å gjøre
det på er å benytte et utløp som ligger i en avstand
fra toppen, hvorved det varme vann over ikke be
nyttes før det tappes gjennem et annet utløp ved
toppen. For å hindre blanding kan de lo utløp
skilles ved en plate uten dog å stenge mellem vann
mengden over og under denne. For’ styrt eller
bad og steriliserende skylling i forbindelse med
opvask og klæsvask er dette av interesse (se. E. T. T.,
nr. 3 1929).
Apparater for direkte opvarmning av vann samtidig
med tapningen.
Særlig i U. S. A. er disse «instantaneous water
heaters» ganske populære. De er ofte bygget sam
men med en individuell tappekran, men fås også
for flere tappesteder. Det strømmende vann ophetes
enten ved trådelementer eller elektroder raellem
hvilke vannet danner motstanden. Strømmen sluttes
når kranen åpnes og brytes når den lukkes. Appa
ratene tar liten plass og varmt vann kan fås til
enhver tid förutsatt at der ikke er sperretid. De
er meget økonomiske m. h. t. kWh-forbruket, da
tapet vesentlig begrenser sig til opvarmning av
kranen, men er ikke egnet for almindelige norske
forhold, da Watt-forbruket er meget høit.
I de föregående artikler, særlig «Elektrisitet
og boligbygning», blev det fremhevet og begrun
net at det for almindelige forhold er ufordel
aktig å benytte en enkelt beholder med flottør
kasse og fordelingsledninger til tappestedene («cen
tral-systemet»). Det blev påvist at det er mere
hensiktsmessig, både hvad økonomi og varmtvanns
levering angår, å montere en beholder ved hvert
tappested, eventuelt ved et hovedtappested med for
greninger til bitappesteder som krever mindre
mengder vann eller også hvor der tappes mindre
hyppig. Fordelingen skal finne sted uten den
usikre flottørkasse med alle de omkostninger og
komplikasjoner som følger med.
For bad på 120 1. 38°, tapningstid 10 min.,
trenges ca. 27 kW. For toalettvask som krever til
svarende 2 1, 90° vann medgår 6 kW i ett minutt.
For barbervann er ca. 1,2 kW tilstrekkelig og for
mindre vannmengder kan nok apparatet finne en be
grenset anvendelse hos oss.
Vann for husholdningsbruk opvarmes nesten ute
lukkende ved elementer viklet med motstandstråd.
Elektrodekjeler benyttes for større anlegg som bade
anstalter og industrielle formål.
Regelen er da den at beholderne skal monteres
så nær som mulig til hovedtappestedene for at
varmetapet i ledningene kan forminskes til et mini
mum. Den totale mengde varmt vann som i løpet
av året forblir i ledningene efter tapningene og
avkjøles skal være minst mulig. Når f. eks. en og
samme beholder leverer vann til en opvask-kum,
hvor der tappes mange ganger om dagen og til en
utslags-vask, hvor der bare tappes noen få ganger,
så skal beholderen monteres over opvask-kummen.
Gjennemstrømningsrør er mindre effektive enn
kolber inne i vannmassen, da varmetapet ikke alene
er større når de fører strøm men dessuten når de
er strøraløse. Det varme vann cirkulerer nemlig
også da gjennem røret p. g. a. temperatur-differensen
raellem dets forskruninger som må ligge i forskjellig
høide for at der skal kunne opstå cirkulasjon.
Det store tap som kan opstå ved vannets avkjø
ling i ledningene kan illustreres ved følgende eks
empel: En enkelt 120 1. beholder leverer vann til
bad og dessuten til kjøkken hvor 50 1. varmt vann
tappes daglig. Beholderen er montert i badet hvor
fra vannet til kjøkkenet føres gjennem en 12 m. lang
V2" ledning. Der blir tappestedet betjent 25 ganger
ora dagen. Efter hver tapning forblir 1,5 1. varmt
vann igjen i røret og avkjøles, — ialt 38 1. pr. dag,
over 30 % av beholderens volum. Nu kan ledningen
isoleres, men dette koster og hindrer heller ikke et
betydelig varmetap. Det er også uheldig at man
må vente på at koldt vann skal rinne ut før det
varme kommer.
Det kan være av interesse å få spesiell rehabi
lering av temperaturen i den øverste del av behol
deren efter tapning, og dette kan opnås på mange
måter. Der kan f. eks. plaseres et element ved
toppen foruten det ved bunnen. Eller elemen
tet kan omgis: med ett rør som løper til toppen,
hvorved det opstigende varme vann blander sig
mindre med det kolde. Eller ett gjennerastrøm
ningsrør fører varmt vann til to innløp i forskjellig
avstand fra bunnen. Ønskes hurtig opvarmning ved
toppen åpnes det øverste løp. Herfor anvendes
almindelig kran eller vendekran som ved å settes i
mellemstillinger også kan fordele det opstigende
varme vann gjennem de to løp til beholderen. En
annen metode er den å innsnevre det opadstigende
rør fra gjennemstrømningsapparatet mere eller
I noen av de følgende diagrammer er det vist
et antall tappesteder betjent av samme beholder
uten at dette ikke alltid er beldig.
204
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
