Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 20. 15. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
B. Indusirielle krafi-varmeanlegg.
ELEKTROTE KN ISK TIDSSKRIFT 1931, No. 20
by- og industrikraftverker, (såvel vannkraft- som var
mekraftverker), idet man derved utligner sterkt svin
gende belastninger og øker kraftverkenes benyttelsestid
og belastningsfaktor.
uavhengig av med hvilken termisk virkningsgrad dam
pen arbeider i maskinen, idet hele den i maskinen ikke
utnyttede varmemengde (bortsett fra übetydelige strå
lingstap) tilføres opvarmningsanlegget. Forbruket i
kullvarme er noe større enn det teoretiske varmefor
bruk, idet der til dette må legges tap i kjel og lednin
ger, arbeidstap i kjelfødepumpen, dampkraftmaskinens
mekaniske tap og ved turbindrift visse varmetap (f.
eks, pakkbokstap i turbinen). Det totale varmeforbruk
(kullvarme) överskrider sjelden 1300 kcal./kWh. Fig.
17 viser den del av anleggsutgiftene som mottrykksan
legget belästes med, nemlig prisen for kraftmaskinen
med generator incl. opstilling, merutgiftene for kjelens
Også i Tyskland er der betydelig interesse for et
øket samarbeide mellem kraftverkene, og det föreligger
forberedende arbeider for et européisk storkraftnett.
Det er meget sannsynlig at utføre] sen av et storkraft
nett som förbinder de viktigste produksjonssteder, in
dustricentrer og storbyer med hverandre, og som knyt
ter sammen store varmekraftverker i grubedistriktene
med årsregulerbare vannkraftverker, vil kunne føre til
vesentlige besparelser for elektrisitetsproduksjonen når
engang de meget høie anleggsutgifter for de høispente
overføringsanlegg og akkumuleringsverkene er amorti-
sert. I hvilken utstrekning den norske vannkraft kan
bli knyttet til et centraleuropéisk forsyningsnett, er det
fortidlig å ha noen mening om.
Storkraftverker anlegges for tiden i stadig stigende
størrelser og med aggregater av stadig økende kapasi
tet. Grensen for anleggenes økonomiske størrelse antas
å ligge omkring 400.000 kW. Den maksimale størrelse
for et enkelt aggregat går i tyske anlegg op til 80.000
kW, og i amerikanske anlegg til vel 200.000 kW. For
de sistes vedkommende ligger dog turbinens normale
ydelse ved omtrent 0,6 av den nevnte’ kun under topp
drift benyttede maksimalydelse.
utførelse med høiere trykk, samt bygninger, excl. kob
lingsanlegget. Prisen er opgitt i kr./kW, under forut
setning av gunstigste kjeltrykk. Anleggsprisen viser
som rimelig er et sterkt fall med økende belastning.
Fig. 18—21 gir en oversikt over produksjonsprisen ved
mottrykksanleggene pr. kWår og pr. kWh, avhengig av
ydelsen (fig. 18/20) og av brukstiden av maksi
malbelastningen (fig. 19/21). Kurvene er tegnet på til
svarende måte som i fig. 11—12, idet de faste utgifter
er inntegnet fra null-linjen nedover, brennstoffutgiftene
fra null-linjen opover. Brennstoffutgiftene er opgitt for
en varmepris av 0,1 og 0,3 øre/1000 kcal. svarende
til stenkullspriser mellem 7 kr. og 21 kr./tonn, samt i
fig. 18—20, for en brukstid av henholdsvis 3000 og
7000 driftstimer. Man vil av disse kurver se at det er
mulig ved større anlegg med stenkull som betales med
21 kr./tonn å opnå en kWh pris av ca. 0,6 til 0,7 øre
ved døgndrift. (7000 driftstimer). KW årsprisen er ved
3000 kW og 7000 driftstimer 42 kr./kWår, ved 3000
driftstimer 28 kr./kWår.
Ved siden av energifremstillingen i storkraftverker
har der i den senere tid utviklet sig en selvstendig in
dustriell kraftforsyning ved fabrikker som foruten kraft
også trenger varme i fabrikasjonsprosessen (opvarm
ning, tørkning, kokning 0.5.v.), og dessuten ved samar
beide mellem energiforbrukende og varmeforbrukende
bedrifter eller anlegg. Ved å utnytte trykkområdet
mellem kjeltrykket og det i fabrikasjonen nødvendige
damptrykk til energifremstilling, byr der sig en mulig
het for en meget billig kraftfremstilling, idet denne
kun belästes med det merforbruk av varme som kraft
produksjonen omsetter, og med forrentning og amorti
sasjon av de anleggsutgifter som en ev. øking av kjel
trykket og opstilling av kraftmaskinen nødvendiggjør.
Varmeforbruket per kWh svarer nemlig ved så
danne anlegg teoretisk til den med den produserte
energi ekvivalente varmemengde av 860 kcal/kWh, helt Ved sammenligning av disse priser med prisen for
Fig. 20.
Produksjonspris pr.kWh ved 3000 og 7000 driftstimer,
avhengig av anleggets størrelse.
Produksjonspris pr.kWh for 1000 og 5000 kW,
avhengig av brukstiden.
Fig. 21.
302
O.s . -T- I j
o.f Örz//00Q kca/.
0 q Hill lilllllllllllllllliM 0
/.o
/
kWh g /
2 0 k l | topp kw.
0 / J 4 5
/0^ 1
ore |
kMh o>s öré/1000 kca(.
eq Q,t öre//OOP kc9/.
Z. o -* V
I /
3.0 ±1
YI
kWh I
q 1000 PRi^rjriMSK
’OZ 4 6 8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
