Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enlederanlegg i Tyskland.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 29, 1931
må skje efter ensartede forskrifter fra Elektrisitets
tilsynet og klassifikasjonsinstitusjonenes side.
land (sporveisanlegg) kunde det ikke være tale om.
I virkeligheten skyldtes denne korrosjon elektrolyse
mellem 2 på hinannen liggende metaller av forskjel
lig potensial i den galvaniske spenningsrekke. Det
viste sig nemlig at korrosjonen ikke ophørte ved
overgang fra enleder til tolederanlegg.
Hovedstyret har svart herpå «at det vilde være
ønskelig å få tilveiebragt mest mulig ensartede för
skrifter for skibsinstallasjoner. Det antas at dette
uten vanskelighet vil kunne opnåes for sikkerhets
bestemmelsene. Derimot ligger saken noe anderle
des an hvad normene angår, idet de norske og de
britiske normer er for forskjellige til å kunne sara
arbeides. Det antar imidlertid at det vilde være av
stor betydning for den norske industri å få levere
elektrisk materiell til installasjonene ombord i skib
som bygges ved norske verksteder efter de samme
normer hvorpå den øvrige produksjon er basert
nemlig de gjeldende normer for elektrisk maskineri.»
Ved overgang fra 110 Volt til 220 Volt gikk man
igjen over til tolederanlegg efter krigsmarinen som
forbillede. På grunn av at anleggene i handelsski
bene ikke fikk så omhyggelig eftersyn som anlegge
ne ombord i krigsskibene, hadde man vanskeligheter
med å holde kablene fri for överledning til skroget.
Samtidig var det vanskelig å lokalisere feilen på
grunn av at isolasjonsmotstanden fra + til på et
tolederanlegg er dobbelt så stor som på et enpolig
anlegg. Ved det siste, enlederanlegget, brenner de
fekte steder på kabelen meget hurtigere igjennera
enn ved et tolederanlegg, på hvilke der nødvendig
vis må kabeldefekt på begge poler til for at sikrin
gene skal kunne gå. Feil på et enlederanlegg er der
for lettere å påvise enn feil på et tolederanlegg.
Dette ansees som en stor fordel ved enlederanleg
gene. Ved omhyggelig montering og anvendelse av
ledningsmateriell med beste sort isolasjon viser det
sig at enlederanlegget er likeså driftssikkert som
tolederanlegget.
Arbeidsutvalget har derfor satt sig i forbindelse
med Det norske Veritas for å utarbeide fellesforskrif
ter for skibsinstallasjoner. Dette har bemyndiget sin
avdelingschef W. Piene til å tiltre utvalget. Den 4.
juni 1930 meddelte arbeidsutvalget for skibsinstalla
sjoner at det hadde hatt møter med ovennevnte in
geniør W. Piene og at man var enig om å foreslå
for Norsk Elektroteknisk Komité bl. a.: «å henstille
til Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet
å bringe Statens forskrifter for anlegg ombord i skib
i overensstemmelse med Veritas’ og Lloyds regler
for samme og at såvel norske som ledende utenland
ske normer for elektrisk maskineri anerkjennes,»
hvilket siste ikke vilde bli så vanskelig, da de for
skjellige lands normer for elektrisk maskineri ikke
avviker så meget fra hverandre. Under møtene har
ingeniør Piene sterkt fremhevet ønskeligheten av at
enlederanlegg blir sidestillet med tolederanlegg, såle
des som de er i England og Tyskland. Efter nøie
overveielse og efter undersøkelse i utlandet angående
erfaringer med enlederanlegg, er arbeidsutvalget
kommet til det resultat at enlederanlegg må kunne
tillätes.
Økonomisk sett har enlederanlegget den fordel
frem for tolederanlegget at kobbertverrsnittet for to
lederanlegget må være så meget større på grunn av
frem- og tilbakeleggingen. Ved enlederanlegg kre
ves i høiden halvparten av kobbertverrsnittet, idet
man ikke behøver å regne med skibsskroget som
tilbakeleder for spenningsfallets skyld. Ved samme
tverrsnitt blir spenningsfallet på et enlederanlegg
kun halvparten av det for et tolederanlegg.
Bortsett fra at enledersystemet med skibsskroget
som tilbakeleder ved større anlegg gir et meget en
kelt översiktlig anlegg med besparelse i vekt og om
kostninger, for ledningsanlegget inntil 50 % og inn
til 30 % for det hele anlegg likeoverfor toledersyste
met, har det den foran nevnte fordel at feilkildene
forholdsvis lettere gir sig tilkjenne.
Siden siste møte har utvalgets medlem ingeniør
J. .1. Thoresen foretatt en studiereise til Hamburg
for å studere enledersystemet. Han har der konfe
rert med representanter for klassifikasjonsinstitusjo
nene samt A. E. G. og Siemens-Schuckerts avdelinger
for skibsinstallasjoner samt besiktiget enlederanlegg. Efter krigen, da det var av betydning å bygge
billigst mulig, gikk man for kraftanleggene ombord
i handelsskibene over til 220 Volt spenning. For
lysanlegget beholdt man 110 Volt under anvendelse
av motordynamo. I begynnelsen blev det for kraft
anlegget anvendt topolig forlegning, men efter 1928
gikk man helt over til enpolig forlegning, for kraft
anleggene, dog under iakttagelse av omhyggelig mon
tering og anvendelse av førsteklasses ledningsisola
sjon og kabelmateriell. Bestemmende for dette skritt
var den omstendighet at passasjerene på ingen måte
kunde komme i berøring med motordriften og av be
setningen kun en utvalgt gruppe utlærte folk hadde
befatning med de elektriske anlegg. For de elektriske
kraftanlegg blev koblingsapparater med tilbehør an
bragt i avlåste koblingsskap og ved større ansamlin
ger av brytere, sikringer og andre apparater blev
Han bar på grunnlag herav utarbeidet en over
sikt over enlederanlegg ombord i skib således som
det for tiden ligger an. Denne oversikt er sålydende:
I begynnelsen, for 30 å 40 år siden, bygget man
elektriske anlegg ombord i skib såvel med enleder
som toleder og for en driftsspenning av 110 Volt.
Ved befal- og signalanlegg blev overalt anvendt 2-po
lig forlegning. Senere gikk man helt over til enleder
anlegg. Omtrent samtidig hermed begynte vanskelig
heter med korrosjon av rørledninger ombord. Man
trodde da at dette skyldtes vagabonderende strøm
mer som følge av isolasjonsfeil på enlederanlegget.
Vagabonderende strømmer som på enlederanlegg i
417
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
