Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1931, No. 29
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
bringes en enleder nærmere kompasset enn 5 meter,
og ved tolederanlegg må frem- og tilbakeledningen
ligge så nær inntil hverandre som mulig.
disse anbragt i avlåste koblingsrum. De store passa
sjerskib gjennemgikk den samme utvikling, bare me
get langsommere. Det blev rederiets sak å bestem
me den grad av personlig sikkerhet for sine passa
sjerer som det med henblikk på reisevei, arten av
skib og passasjerer anså for riktig. Man måtte ta
hensyn til at der i kahytter på passasjerskib, hvor
der fantes stikkontakter, ofte blev anvendt leselam
per, toalett-varmeapparater, krølltenger, elektriske
ovner o. s. v. uten tilfredsstillende berøringsbeskyt
telse, som passasjerene medbragte, og hvis utførelse
ikke var garantert ved den for skibsutstyr for øvrig
forlangte kontroll. Der forelå ennu ikke tilstrekke
lige erfaringer med hensyn til den enpolige forleg
ning av 220 Volts lysnett, så man ved utførelsen av
større og betydningsfulle anlegg måtte gå ytterst for
siktig frera.
Forholdet mellem antall enleder- og antall toleder
anlegg fremgår av nedenstående statistikk innhentet
fra Sieraens-Schuckert verks «Hanseatische Zweig
niederlassung Hamburg» over byggede elektriske an
legg ombord i skib, mudderprammer og flytedokker
i tiden august 1928—januar 1930 ved forskjellige
verfter i Tyskland. Der blev bygget 37 enlederan
legg, hvorav 15 på 220 Volt og 22 på 110 Volt, 56 to
lederanlegg, hvorav 13 på 220 Volt og 43 på 110 Volt
og 4 trefaseanlegg, hvorav 2 anlegg på 220 Volt
og 2 anlegg på 220 og 500 Volt for henholdsvis
lys og kraftanleggene. Av enlederanleggene var 6
for utlandet og av tolederanleggene var 42 for utlan
det. Som det vil sees er de fleste av de innenlandske
anlegg enlederanlegg og de fleste utenlandske anlegg
tolederanlegg.
På denne måte blev der på «Bremen» og «Euro
pa» for kahyttene bibeholdt en driftsspenning av
110 Volt, mens der for selskaps- og øvrige bedrifts
lokaler, hvor en direkte benyttelse og håndtering fra
passasjerenes side er utelukket, blev benyttet 220
Volt driftsspenning, Kabelforlegnirigen på disse skib
blev overalt utført enpolig, mens svakstrømsanleg
gene blev oplagt topolig.
Som nevnt ovenfor er det av den aller største
viktighet at monteringen blir utført omhyggelig, sær
lig forbindelsen til skroget. I denne må ikke an
bringes brytere eller sikringer. For at skruene ikke
skal ruste fast, må de være av messing og minst Vi"
i diameter og med withworths skruegjenger. For
bindelsesstedet må skrapes rent. Ved større tverr
snitt må anvendes kabelsko. Isolasjon av kablene
bør helst være av gummi, undtagen ombord i tank
skib, hvor oljen tærer på gummien. I Tyskland bru
kes ikke papirisolerte kabler ombord i skib uten for
vekselstrøraanlegg med høiere spenninger, 380 Volt
og derover. Av den grunn inneholder Gerraanische
Lloyds forskrifter kun en tabell for kabler. For
papirisolerte kabler gjelder tabellen i V. D. E.s nor
mer. I England og Amerika derimot anvendes beg
ge sorter blykabler og forskriftene inneholder derfor
tabeller både for gummiisolerte og papirisolerte
kabler. For tankskib er enlederanlegg forbudt både
efter tyske og engelske forskrifter.
På grunn av de gode driftsresultater har man ved
Hamburg—Amerika-linjen i de to største motorskib
«Melwauki» og «St. Louis» samt i dampturbinskibene
«Tacoma» og «Vancouver» installert enlederanlegg
for 220 Volt. Enn videre har man på forskjellige
under bygging værende skibsanlegg, hvor der op
rinnelig var foreskrevet 220 Volt tolederanlegg, gått
over til enlederanlegg. Man har også ved forskjel
lige gamle lastebåter ved förnyelsen foretatt slike
ombygginger av det elektriske anlegg.
De senere erfaringer fra større anlegg ombord i
passasjerskib bekrefter at passasjerenes sikkerhet
ikke er blitt dårligere derved, dette så meget mer
som de foran nevnte elektriske apparater, som det
mondéne reisepublikum bringer med sig er blitt be
tydelig forbedret ved strengere fabrikasjonsmetoder
og forskrifter, Dessuten kommer man i Iste og 2nen
klasses lugarer nesten aldri i forbindelse med deler
av jern, således at på disse steder forbindelsen for
tilbakeledningen må søkes utenfor lugaren, så en
slik installasjon kommer derfor det topolige anlegg
meget nær.
Uttalelsene om enlederanlegg fra overingeniørene
ved A. E. G. og Siemens-Schuckerts avdelinger for
skibsanlegg i Hamburg stemmer i alt vesentlig över
ens. Som Siemens-Schuckerts overingeniør uttalte,
bar firmaene som kabelleverandører interesse av å
levere mest mulig kabel, altså tolederanlegg. Tross
dette må den tekniske sannhet tale for anvendelse
av enlederanlegg. Uttalelsene fra klassifikasjonsin
stitusjonene går ut på at det er mindre kluss med
enlederanleggene enn med tolederanleggene. Dette
stemmer også med uttalelser fra maskinistene om
bord på norske skib med enlederanlegg.
Forstyrrelse av kompasset har også vært nevnt
som en mangel ved enlederanlegg. Men denne kan
elimineres ved at alle ledninger i kompassets nærhet
føres som toledere. Efter forskriftene må ikke an-
418
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
