Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For enfasenett gjelder metoden analogt.
*) Se bl. a. Biermanns >Uberströme in Hochspannungs-
anlagen« s. 297.
Nyheter og erfarlnger.
5 000 000 Volt lyn-generator.
øieblikkelig fulgt av over-
og man opnår på denne
måte en spenningsimpuls
de enkelte impulser. Ved
fire generatorer i serie
får man 5 millioner Volt.
Man kan opnå impulser
som har en varighet fra
noen få mikrosek. op til
1000 mikrosek. Den
maksimale utviklede
energi beløper sig til ca.
20 000 wattsek. Fig. 2
fra lyngeneratoren. Den
maksimale overslags-
1931, No. 32
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Asynkromnaskinenes støtkortslutningsstrøm er sterkt
dempet og försvinner efter ca. V* sek.’s forløp. Ved
trepolet kortslutning leverer asynkronmaskinen ingen
varig kortslutningsstrøm.
Ved hjelp av denne opløsning av nettet i grupper
kan man beregne støtkortslutningsstrømmen og den
varige kortslutningsstrøm efter de tidligere viste metoder.
Asynkronmaskinens varige kortslutningsstrøm ved
topolet kortslutning er ca. halvdelen av maskinens tre
polede stasjonære strøm ved stilstand og denne er på sin
side lik maksimalverdien av støtkortslutningsstrømmens
vekselstrømledd. Ved den ovenanførte midlere spred
ningsspenning {es = 0,2) blir den varige topolede kort
slutningsstrøm 2.... 3 ganger den nominelle strøm.
Metningen i det aktive jern influerer kun übetydelig
på denne verdi.
Har nettet mange master med det tilsvarende an
tall knutepunkter, blir beregningen meget omstendelig.
Det lønner sig da bedre å fremstille en miniatyr
modell av ledningsnettet og måle kortslutningsstrøm
mene*). Som vi har sett, kan vi nemlig forestille oss
kortslutningskretsen som en vanlig strømkrets, som
foruten impedansene i den ytre strømkrets inneholder
henholdsvis generatorenes synkrone eller deres spred
ningsreaktans og i hvilken generatorens tomløps
spenning optrer som drivende emk. Kaskadeomformere leverer omtrent samme støtkort
slutningsstrømmer som like store asynkronmaskiner.
Deres varige kortslutningsstrøm retter sig der
som også likespenningen bryter sammen ved kortslut
ningens inntreden efter forholdene ved asynkron
maskiner. De kan således kun levere en topolet varig
kortslutningsstrøm. Men hvis likespenningen blir be
stående ved kortslutningens inntreden, forholder de
sig omtrent som like store synkronmaskiner.
17. Asynkronmaskiners, synkronmotorers og omfonneres
i7inflytelse pä størrelsen av kortslut7iingsstrø77i77iene.
Asynkronmaskiner og om formere, som er koblet
til nettet, leverer ved kortslutning i nettet en tilleggs
strøm som lagrer sig over den kortslutningsstrøm som
leveres fra synkronmaskinen.
For asynkronmaskinens vedkommende behøver man
imidlertid kun ä ta hensyn til disse tilleggsstrømmer,
når asynkronmaskinen har en nominell ydelse av over
1000 kW.
Ettankero7nformere forholder sig ved kortslutning
på vekselstrømsiden som synkronmaskiner av samme
størrelse, dersom likespenningen blir bestående; ellers
som asynkronmaskiner med samme ydelse.
Som midlere spredning inklusive transformator
kan man regne med ca. 15 %. Der kan dog fore
komme store avvikelser herfra.
Som midlere relativ spredningsspenning for bereg
ning av støtkortslutningsstrømmen kan man regne med
es = 0,20.
Kvikksølvdamplikerettere behandles ved kortslutning
på vekselstrømsiden som forbelast/iing med en verdi
svarende til deres nominelle ydelse. (Sammenlign 12).
delsene. Kondensatorene for de fire lyngeneratorer C 1,
C 2, C 3 og C 4 blir ladet fra transformatoren for en
amplitudespenning som omtrent svarer til innstillingen
for kulegap G2. Der følger da overslag på Gl,
Som tidligere meddelt i ETT er man nu kommet
så vidt ved fremstillingen av høie spenninger ad kunstig
vei at man kan opnå impulser på 5 millioner Volt.
Denne 5 mill. Volt lyngenerator blev beskrevet på et
foredrag ved Tokio-kongressen av den amerikanske
høispenningsekspert F. W. Peek. Der er utviklet en ny
metode for opnåelse av disse høie spenninger, idet
man i et gitt øieblikk forbinder to, tre eller fire lyn
generatorer i serie, således at de resp. impulser fra
hver generator summeres. Diagrammet (fig. 1) viser forbin- distanse avhenger av lyn- Fig. 2. 5 mill. Volt utladning.
viser en 5 mill. utladning
som svarer til suramen av
slag G 2, G 3 og G4,
458
li J
Kg *c *o
—’W’—| 1 W^—1 , W—|
* t’6 Jc,Tb _L,T6 J_c,
K3
i?; ! & t ,
> > * >
i ? i % i < *
>*, 1230 zsoo >?J 37S0 S°°° *’
’ KV. > KV < J < * USKTK -ja
X I > ( > , > VOLr*G£
1 1 i i 11 1
H V TgAAJSroertC* /ST 3*0 4TH
5T//S£ 5TXGZ t>T*GC 5r*oC
(a)
Fig. x. Diagram for 5 mill. Volt lyngenerator.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
