- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
76

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

FRAM OVER POLHAVET.

videre. Først om eftermiddagen stvred vi ind til
Ekersund for tykke og kuling, og ankred ude på
Hovlands-bugten, hvor vor los, Hovland1), hadde sit
hjemsted.

Næste morgen blev bådgalgerne og andet sat i
forsvarlig sjøklar stand. «Fram» var dog altfor
overlastet til at kunne klare sig godt i sjøen; men det
var der nu en gang ikke noget at gjøre ved. Det vi
hadde, måtte vi ha, og når vi bare tik sagerne på
dæk ordentlig forvaret og surret, så kunde jo ikke
sjøen gjøre os noget, om den blev aldrig så voldsom;
for at skute og rig holdt, vidste vi.

Det var sent på kvelden den sidste juni at vi
dreied rundt Kvarven og i den dystre skumre nat
stod ind til Bergen. Solklar og deilig lå Vågen næste
morgen da jeg kom op, alle skibene flagsmykket fra
top til dæk. Der var solfest i luften, Ulriken, Fløien,
og Løvstakken i glans og glitter — den kjendte
hilsen fra før. Det er en vidunderlig by, den gamle
Hansestad.

Om kvelden skulde jeg holde foredrag, men kom
en halv time for sent. Som jeg skulde klæ mig for
at gå, strømmed der nemlig en mængde regninger
ind, og skulde jeg forlade byen som en solvent mand,
måtte jeg jo betale, — og publikum fik vente. Værre
var det, at salonen var fuld af disse evindelige
reisende spørgsmålstegnene. Jeg kunde høre et helt
selskab af dem beleire døren til min lugar, mens
jeg klædte mig; de måtte endelig «shake hands with

*) Både han, som loste os fra Kristiania til Bergen, og Johan
Hågensen, som tog os fra Bergen til Vardø, var med stor
imødekommenhed stillet til ekspeditionens tjeneste af Det Nordenfjeldske
Dampskibsselskab i Trondhjem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free