- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
492

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

492

FRAM OVER POLHAVET.

«Juledagen bragte naturligvis en tin middag. Efter
middagen kaffe og kuraçao, som er laget her om bord;
så kom Nordahl med russiske cigaretter. Om
kvelden blev der servert en moltebolle, som heller ikke
syntes uvelkommen. Mogstad spilled fiolin, og
Pettersen blev så elektrisert at han både dansed og sang
for os. Han røber et virkelig betydeligt talent som
komiker, den mand, og har afgjort anlæg for baletten.
Det er forbausende for en alsidighed han mer og mer
åbenbarer: maskinist, smed, blikkenslager, kok,
hof-mästare, hofkomiker, danseur — ja nu sidst har han
også optrådt i skikkelse af en førsterangs hårskjærer
og frisør. Der blev stort bal om kvelden; Mogstad
spilled så svetten randt, Hansen og jeg måtte være
damer. Og Pettersen var utrættelig. Han lover høit
og dyrt på at så sandt han endnu har et par støvler
når han kommer tilbage, så skal sålerne få stå i det
så længe de holder.»

«For hver dag som gik med rykende vind fra SO,
og siden OSO og O, var vi blit mer og mer
nysgjerrige på hvor langt vi var kommet; men det var stadig
overskyd, og stadig snefok, så vi ingen observationer
kunde få. Vi var på det rene med at vi måtte være
kommet et godt skub nordover, men hvor langt forbi
83° kunde jo ingen vide. Da blev det pludselig ropt
på Hansen juledags eftermiddag, at nu så en stjerner
oppe. Alles forventning var spændt. Da han kom
ned, hadde han imidlertid bare fåt én stjerne; men
den var da så vidt nær meridianen at han fik ud at
vi ialfald var nordenfor 83° 20’ n. br., og den
meddelelse blev modtat med jubel. Om vi ikke endnu
var på den nordligste bredde som mennesker hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0542.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free