- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
494

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

494

FRAM OVER POLHAVET.

alle kræfter for at holde varmen, fulgt af de andre
hunder, som gjødde høit og legte med ham, aldeles
som de vilde lægge sin glæde for dagen. Da han
faldt udi, sprang de til, så på mig, og knistred; hadde
tydelig vondt af ham, og vilde ha mig til at hjælpe.
De sa ingenting, tripped bare frem og tilbage langs
kanten helt til han var kommet op. I et andet
øieblik er de kanske enige om at rive ham ihjel; slig
er nu en gang vi skabninger. «Pan» kom på tørk i
salonen for hele eftermiddagen.»

«Lidt før halv ti nu i kveld fik skuten en
vældig stød. Jeg gik ud, men kunde ingen skruing
høre. Vinden durte ellers slig i riggen at det ikke
var let at skjelne nogen ting. Halv elleve kom igjen
nogen stød; af og til senere var også uro at merke,
og henimod halv tolv blev stødene sterkere. Det var
klart at det skrudde et eller andet sted omkring os,
og jeg tog netop på mig for at gå ud da Mogstad
kom og meldte at der var en høi fæl skrugar forud.
Vi gik ud med løgt. 56 skridt fra baugen strakte en
lodret skrugar sig langs råken. Der var netop en
voldsom skruing. Det rasled og durte og knistred
hele veien bortefter; så minked det lidt, og kom i
regelmæssige sæt, som efter en bestemt takt; tog så
på at dure jevnt igjen. Det så ud til at være mest
nyere råkis som hadde dannet garen; men der var
også adskillige svære isstykker i den. Den marsjerte
langsomt men sikkert fremover mod skuten; isen
brotned under den et godt stykke indover, og blev
lidt efter lidt trådt under af garen. Flaket omkring
os er også sprukket nærmere skuten, så den
klumpen vi nu ligger i begynder at minke. Jeg vilde nødig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0544.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free