- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
79

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SLIT.

79

endnu kan skaffe os, og hvad viderværdigheder vi
kan få for at nå land, og imens minker hundetallet
stadig. De går på det de kan, stakkar, det er
sikkert; men hvad hjælper det? Jeg er så træt at jeg
går og sjangler på skiene, og når jeg falder, ønsker
jeg at kunne bli liggende, for at slippe at reise mig
igjen. Men ræven hadde ret: alting er en overgang.
Vi når nok frem en gang.»

«Klokken 5 idag morges mødte vi en bred råk,
og da hundene nu næsten ikke var til at få frem
længer i det løse føret, slog vi leir. Men er en først
kommet i telt, har stappet sig i posen, og en rygende
lapskaus dufter foran en. da kommer et velbefindende
som hverken råker eller andet kan forstyrre.»

«Den is vi har faret igjennem er i det hele
usedvanlig flad, når det ikke var for cle nydannede råker
og skrugarer. Disse findes dog mest i begrænsede
strøg, med lange sletter imellem, slig som igår. Alle
råkene synes fortrinsvis at gå i samme retning,
omtrent tvers på vor kurs med lidt bøining mod
sydvest, de går vel nærmest ONO til VSV (mv.). Idag
morges var igjen temperaturen sunket til -i- 17,8°,
efter at ha været oppe i -r- 11°, og jeg har derfor
endnu håb om at vandet i dem kan fryse på rimelig
tiel. Det er kanske stygt af os at bande denne
vinden; for om bord i «Fram» fryder cle sig nu sydosten
endelig er kommet. Utålmodig har cle ventet på den,
og nu da den endelig har begyndt, så ønsker vi den
did pepperen gror. Nu vel, jeg har virkelig glædet
mig over den på deres vegne; men det hindrer ikke
at jeg skulde gi meget til, for at den vikle vente meel
at fortsætte til vi hadde nåd i land.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free