Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MANNFOLK
423
ikkje slikt; han for sin Part vilde aldri spyrja henne
um Bjølsvik. Ver resolutt, Laurits, sagde det i Øyro
hans; lat Foten fara og frels Live! Han svara det som
etter hans Hjartans Meining burde vera sant;
„naturligvis har du ikke tat feil," sagde han. ,,Je kann .. .
med Sandhed si, at . . . Kvinnen har været mej . . .
urørlig."
Ho smilte; „du maatte tænke dej om?" spurde ho,
halvt skjemtande.
Det var so rart aa høyre deg spyrja um slikt, sagde
Laurits; eg tenkte du hadde meir Tillit til meg. Han
strauk seg yvi Andlite med Lümmaplagge.
Det var berre ei Form, svara Dagmar. „Overfor
mine Veninner maa jeg kunne si med Sandhet — og
Sandhet i alt, vét du, Laurits; Sandheten maa være
oss hellig -—"; ho saag paa han.
„Sandheden maa være oss hellig," nikka Laurits
resolutt.
Han var yvi det verste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>