Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. «Mors Dag»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
155
«Uf, Hr. Carl.»
Hun gøs igjen.
Carl og Mona Lisa lignet hverandre paa*
faldende. Han var ogsaa mørk og høi, men var
endnu blekere, og hans Holdning var daarlig,
som hos en der sitter for meget inde.
«Hvorfor gyser De for Jesu Siracks Ord, Mona
Lisa? Jeg trodde de var velbehagelige for Dem,
eftersom Kvindens Væsen er Forfengelighet.»
Carl drak ut sin Seidel og smeldte med Laaget
efter en ny.
«Uf nei, drik ikke mere 01,» sa Kaare, «ellers
faar vi hele Schopenhauer til Kaffien. Den store
Amére du tok før Maten, har git dig Blod paa
Tand, og da er du farlig.»
Carl smeldte igjen demonstrativt med Laaget,
og Værten, den gemytlige Gambrinus bak Disken
kom og fyldte. Han bad om Undskyldning,
havde vært optat et Øieblik med at levere
Middagsøl til de hentende i Gluggen, ellers
slåp man nok at banke to Gange hos ham.
«Vet du,» fortsatte Kaare, «jeg glæder mig sind*
svakt til du skal komme hjem og træffe Tante
Louise. — Det er en gammel herlig Tante jeg
har, som bor hos min Mor,» forklarte han de
andre. «Carl kjender hende fra han var i Norge
som Gut. Hun vil altid skrive en Athandling
om Filosofi og Mavepine. Hun paastaar, at
hvis der var færre daarlige Maver, saa vilde
det være umaadelig meget mindre Filosofi.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>