Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 5. Kampen om normalarbeidsdagen. Tvangslover for å forlenge arbeidsdagen, fra midten av det 14de århundrede til slutten av det 17de århundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsdagen 105
Den første arbeiderlovgivning (Edward III, 1349) hadde sin
umiddelbare foranledning (men ikke sin årsak, for lovgivning av
denne art fortsatte i århundreder uten denne foranledning) i den
store pest som forringet folketallet i en slik grad at, som en tory-
skribent sier, «vanskeligheten ved å få arbeidere til rimelige priser
(d. v. s. priser som gav arbeidsherrene en rimelig mengde mer-
verdi) i virkeligheten blev utålelig.»! Rimelige arbeidslønninger
blev derfor fastsatt ved tvangslover likesom arbeidsdagens lengde.
Denne siste bestemmelse, som er den eneste som her interesserer
oss, blev gjentatt i loven av 1496 (under Henrik VII). Arbeids-
dagen for alle håndverkere og jordbruksarbeidere skulde dengang,
hvad der dog aldri blev gjennemført, vare fra kl. 5 om morgenen
til mellem kl. 7 og kl. 8 om aftenen fra mars til september, men
fritiden for måltider var 1 time for frokost, 14 time for middag,
2 time for eftermiddagsmat, altså dobbelt så lang som under den
nugjeldende fabrikklovgivning.* Om vinteren skulde der arbeides
fra kl. 5 om morgenen til mørkets inntreden med de samme av-
brytelser. En lov fra Elisabeths tid i 1562, som gjelder for alle
arbeidere «hyret for daglig eller ukentlig lønn», lar arbeidsdagens
lengde uberørt, men søker å begrense fritidene til 24 time om som-
meren og 2 timer om vinteren. Middagsmåltidet skulde bare vare
1 time og «eftermiddagssøvnen på å time skulde bare være tillatt
er ansatt i en fabrikk, tillates å arbeide mer enn 10 timer i en dag eller
60 timer i en uke, og at ingen mindreårige under 10 år herefter skal
ansettes som arbeider i nogen fabrikk i staten.» («State of New Jersey.
An act to limit the hours of labour etc.» Vedtatt lite mars 1855.) <«In-
gen mindreårig som har nådd en alder på 12 år og er under 15 år, skal
tillates å arbeide i nogen fabrikk lenger enn i 11 timer i en dag, heller
ikke før kl. 5 om morgenen eller efter kl. 7% om aftenen.» («Revised
Statutes of the State of Rhode Island etc. 1857».)
1 «Sophisms of Free Trade.» Denne samme tory innrømmer forre-
sten: «Parlamentbeslutningen som regulerte arbeidslønningene til for-
del for arbeidskjøperne og mot arbeiderne, varte for det lange tidsrum
av 464 år. Befolkningen vokste. Disse lover blev nu overflødige og
byrdefulle.» (Samme sted s. 206.)
2 J. Wade bemerker med rette med hensyn til denne lov: <«Av 1o-
vene av 1496 fremgår at maten blev regnet for å svare til en tredjedel
av en håndverkers inntekt og en halvpart av en jordarbeiders inntekt,
og dette viser at arbeiderne var mere uavhengige enn nu, da
maten utgjør en langt større del av arbeidernes lønn både i landbruket
og i industrien.» (J. Wade: «History of the Middle and Working Clas-
ses».) Den opfatning at denne forskjell skulde skyldes en forskjell
i forholdet mellem prisene på mat og klær dengang og nu, kan ikke op-
rettholdes selv efter den mest overfladiske gjennemlesning av: «Chronicon
Pretiosum ete.» av biskop Fleetwood.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
