Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Produksjonen av absolutt merverdi - 8. Arbeidsdagen - 7. Kampen om normalarbeidsdagen. Den engelske fabrikklovgivnings innflydelse i andre land
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsdagen 131
Når vi 1 vår historiske fremstilling allikevel har skildret arbeidet
som fysisk og rettslig umyndig i forhold til storindustrien, som
vi har lagt hovedvekten på, så følger derav at vi bare har op-
fattet storindustrien som et specielt utbytningsområde, som leverer
et særlig slående eksempel på utbytning av arbeiderne. Uten at vi
vil foregripe den senere utvikling, kan vi allikevel trekke enkelte
slutninger umiddelbart av sammenhengen mellem de historiske
kjensgjerninger:
For det første: Kapitalens krav om grenseløs og hensynsløs
forlengelse av arbeidsdagen blev først tilfredsstillet i de industri-
grener som var blitt revolusjonert ved anvendelsen av vannkraft,
damp og maskineri, de virksomheter som først var blitt omskapt
av de moderne produksjonsmetoder, bomull- ull-, lin- og silkespin-
neriene og veveriene. Den forandrede materielle produksjonsmåte
og produsentenes tilsvarende forandrede sociale forhold! frem-
bragte først den grenseløse overdrivelse og derpå som sin motset-
ning den samfundsmessige kontroll, som rettslig begrenser, regule-
rer og uniformerer arbeidsdagen og dens pauser. I den første
halvdel av det 19de århundrede fremtrer denne kontroll derfor
som en undtagelseslovgivning.? Såsnart den nye lovgivning hadde
fått herredømme over den nye produksjonsmåtes egentlige område,
viste det sig imidlertid at ikke alene var mange andre produk-
sjonsgrener blitt industrialisert, men virksomheter med mer eller
mindre foreldede produksjonsmåter, som pottemakerier, glasshyt-
ter o.s.v., virksomheter med gammeldags håndverksdrift som bake-
riene, og endog det spredte, såkalte hjemmearbeide, som naglesmiing
o.s.v.3, var hjemfallen til kapitalens utbytning i like høi grad som
fabrikkene. Lovgivningen blev derfor tvunget til efterhvert å av-
kaste sin karakter av undtagelseslovgivning eller, hvor den uttrykker
1 «Hver av disse klassers handlemåte (kapitalister og arpeidere)
har vært resultatet av deu stilling de har stått i til hinannen.» («Re-
ports etc. October 1848».)
2 «De bedrifter som. blev stillet under lovens beskyttelse blev drevet
ved hjelp av damp- eller vannkraft og hadde forbindelse med fabrikasjo-
nen av tekstilvarer. Der var to betingelser som en virksomhet måtte
opfylle for at den skulde bli underkastet inspeksjon, bruk av damp eller
vannkraft og foredling av visse bestemte råstoffer.» («Reports etc. Oc-
tober 1864».)
3 Om tilstanden i denne såkalte hjemmeindustri finnes der et me-
get rikholdig materiale i de siste beretninger fra «Children’s Fmploy-
ment Commission».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
