Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 17. Merverdiens omslag - 1. Enkel reproduksjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142 Merverdiens kretsløp
1. ENKEL REPRODUKSJON.
Når produksjonens målestokk ikke utvides, altså ved enkel
reproduksjon, blir den merverdi som produseres forbrukt av
kapitalisten personlig.
Den omstendighet at produktets verdi dels består av
merverdi, dels av den reproduserte variable kapitals verdi,
dels endelig av den forbrukte konstante kapitals verdi, er
uten betydning såvel for mengden som for verdien av det
samlede produkt som stadig inngår i omsetningen som vare-
kapital, og som likeså stadig trekkes ut av den for å forbrukes
produktivt eller individuelt, d. v. s. for å gjøre tjeneste som
produksjonsmidler eller forbruksmidler. Merverdien har ingen
annen betydning enn at den bestemmeri hvilket forhold det årlige
verdiprodukt fordeles mellem arbeiderne og kapitalistene.
Selv om man forutsetter enkel reproduksjon må derfor en
del av merverdien alltid ha form av penger, da kapitalisten
stillelse av nye behov, det er årsaken til det forholdsvis ubetydelige beløp som
opsamles som virkelig rikdom. Alt er et evig kretsløp av produksjon og forbruk.
I denne produksjonens og forbrukets uhyre mengde vilde den ubetydelige vir-
kelige akkumulasjon neppe merkes, og allikevel er hovedopmerksomheten rettet,
ikke mot den store produktivkraft, men mot denne lille akkumulasjon. Men
denne håndfull akkumulasjon er beslaglagt av et fåtall og forvandlet til et verktøi
som gir herredømme over hele den store mengde årlige gjenvendende arbeids-
produkter. Derfor er dette et verktøi av avgjørende betydning for dette fåtall...
Omtrent 1 av samfundets årlige produkt blir trukket vekk fra produksjonen og
forbrukt av mennesker som ikke gir noe til gjengjeld, d. v. s. av mennesker som
ikke deltar i produksjonsprosessen som produsenter... Folket overveldes ved
synet av den akkumulerte rikdom, særlig når den er konsentrert på få hender.
Men den mektige årlige produksjon som ruller forbi som evige og utallige bølger
på en veldig elv forsvinner i forbrukets umålbare ocean. Og dog er dette evige
forbruk betingelsen ikke bare for all nydelse, men for menneskehetens eksistens.
All opmerksomhet skulde først og fremst rettes mot mengden og fordelingen av
dette årsprodukt. Den virkelige akkumulasjon er av helt sekundær betydning
og får sin betydning nesten utelukkende på grunn av dens innflytelse på års-
produktets fordeling . ... Både akkumulasjon og fordeling blir her (i Thompsons
skrift) undersøkt med hensyn til og underordnet produktivkreftene. I nesten
alle andre fremstillinger blir produktivkreftene undersøkt med utgangspunkt i
akkumulasjon og i den hensikt å forevige den bestående fordeling. Sammen-
lignet med oprettholdelsen av den bestående fordelingsmåte verdiges hele menneske-
hetens stadig gjenvendende elendighet ikke et blikk. Å forevige resultatene av
vold, bedrag og tilfeldighet det kaller man sikkerhet, og for å oprettholde denne
forløiede sikkerhet opofrer man uten barmhjertighet menneskeslektens samlede
produktivkrefter.» (William Thompson: «An Inquiry into the Principles of the
Distribution of Wealth», London 1824).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
