Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Reproduksjon og omsetning av samfundets samlede kapital - 19. Tidligere fremstillinger av emnet - III. Adam Smiths efterfølgere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tidligere fremstillinger av emnet 49
Il. ADAM SMITHS EFTERFØLGERE
Ricardo gjentar temmelig ordrett Adam Smiths teori «Alle
et lands produkter blir forbrukt, men det gjør den størst tenke-
lige forskjell om de forbrukes av sådanne, som reproduserer
en annen verdi, eller av dem som ikke gjør det. Når vi sier
at inntekt spares op og omdannes til kapital, så mener vi der-
med at denne del av inntekten forbrukes av produktive arbei-
dere og ikke av uproduktive.» *
I virkeligheten har Ricardi helt godtatt Adam Smiths teori
om at vareprisene opløser sig i arbeidslønn og merverdi. Det
de er uenige om er: 1. Sammensetningen av merverdien, idet
Ricardo ikke betrakter grunnrenten som en nødvendig del av
den. 2. Hos Ricardo er det varens verdistørrelse som danner
utgangspunktet, slik at summen av dens bestanddeler forut-
settes å være en gitt størrelse, mens Adam Smith omvendt, og
på tross av sin egen dypere innsikt, ofte når frem til varens
verdistørrelse ved å summere dens enkelte deler.
Ramsay sier i sin polemikk mot Ricardo: «Ricardo synes
stadig å forutsette at hele produktet deles i arbeidslønn og pro-
fitt, mens han glemmer den del som er nødvendig for å fornye
den faste kapital.» Med fast kapital mener Ramsay det samme
som jeg kaller konstant kapital. «Fast kapital foreligger i en
slik form at den visstnok bidrar til å fremstille den vare som
er under bearbeidelse, men ikke til arbeiderens underhold.» >
Adam Smith vegrer sig ved å trekke den logiske konsekvens
av sin opløsning av vareverdien, og dermed også av det sam-
fundsmessige årsprodukts verdi, i arbeidslønn og merverdi, altså
i ren inntekt — den konsekvens nemlig at hele årsproduktet
da vilde kunne forbrukes. Det er aldri de selvstendige tenkere
som trekker de absurde konsekvenser av sine egne teorier. Det
overlater de til folk som Say og Mac-Culloch.
Say tar saken lett nok. Det som for den ene er kapital-
innskudd, er for den annen inntekt og nettoprodukt, eller var
1 «Principles of Political Economy» kap. VIII
2? «An Essay on the Distribution of Wealth.»
4 — Marx: Kapitalen. VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
