Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Reproduksjon og omsetning av samfundets samlede kapital - 20. Enkel reproduksjon - XIII. Destutt de Tracys reproduksjonsteori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140 Enkel reproduksjon
når man sammenblander omsetningens ytre former, som f. eks.
pengebevegelsen, med fordelingen av produktene selv, som om-
setningen bare formidler.
Destutt er allikevel så skarpsindig at han spør: «Hvorfra
kommer disse lediggjengeres inntekter? ’Tas ikke disse renter
fra deres profitt som setter kapitalen i virksomhet, fra dem som
bruker de lånte penger til å betale et arbeid som frembringer
mere enn det koster, med andre ord, de industrielle kapitalister?
Man må alltid gå tilbake til dem for å finne kilden til all rik-
dom. Det er i virkeligheten dem som underholder de passive
kapitalisters lønnsarbeidere.»
Her er altså betalingen av denne rente etc. et fradrag fra de
industrielle kapitalisters profitt. Tidligere så det ut som om
de tjente penger på det.
Destutt har allikevel noe å trøste sig med. Disse utmerkede
industrielle kapitalister driver samme trafikk med de pas-
sive kapitalister som med hinannen og med arbeiderne. De
selger alle varene for dyrt, f. eks. til en overpris på 20 09. Her
foreligger to muligheter. De passive kapitalister har enten an-
dre penger ved siden av de 100 som de får fra de industrielie
kapitalister, eller de har det ikke. I første tilfelle selger de
industrielle kapitalister varer til en verdi av 100, la oss si for
120. De får da tilbake ikke bare de 100 som de har betalt til
de passive kapitalister, men dessuten 20 som virkelig er ny
verdi for dem. Hvordan ser da regnskapet ut? De 100 var
oprinnelig deres egne penger, som de nu har fått igjen mot å
gi varer isteden, altså tap på 100. Men dessuten har de fått
20 ut over vareverdiene. Altså en gevinst på 20. De har
altså i virkeligheten tapt 80. Snyteriet har minsket tapet, men
ikke omdannet det til en inntektskilde. Dette kan heller ikke
fortsette i lengden, da de passive kapitalister umulig stadig kan
betale 120 når de bare innkasserer 100.
La oss forsøke en annen fremgangsmåte. De industrielle
kapitalister selger varer til en verdi på 80 som de passive ka-
pitalister betaler med 100. De har da allikevel betalt 80 som
rente. Snyteriet har minsket tributten til de passive kapital-
ister, men den er der fremdeles, og ifølge den teori at prisen
avhenger av selgerens gode vilje, vil de for fremtiden kunne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
