Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Beer Wilse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75
beide, og han fikk bestillinger for Rockefeller på fotografe
ring av forskjellige miner og distrikter i staten Washington.
Og sommeren 1898 deltok han i en større ekspedisjon til
distriktene utenfor Yellowstone-Parken i staterne Weyoming,
Montana og Idaho.
Wilse forteller: Vi var 7 mann og hadde 17 hester for
oss selv og teltutstyret, og opgaven var å undersøke dette
terreng for muligheten av forekomster av mineraler, og å
kartlegge disse. Landet var så vilt at den Geografiske op
måling ikke hadde befattet sig med det. Terrenget lå ien
høide fra 5 000 til 12 400 fot over havet, og var treløst —
med bare grått fjell og kaltes Granite Range.
Mitt arbeide for ekspedisjonen var foruten å fotografere
også å opta topografi for å lage et kart av terrenget. Dette
medførte at jeg stadig måtte bestige de forskjellige høie
topper for å få utsyn, og skissere inn elveløp og fjellrygger
m. v. Da jeg således en dag drev op på en fjelltopp alene,
fikk jeg et eiendommelig skue: På den andre siden, mot
satt hvor jeg var kommet op, lå der en stor bre. Men det
rare var at dens overflate var stripet på tvers av vann
løpet, Jeg gikk ned og fant at stripene var døde gress
hopper. Nede i breens sprekker lå der hele lag av gress
hopper inne i isen, og ved foten av breen svære hauger
av disse insekter, hvorav ben og hoder var det vesentlige.
Jeg bragte en pose full tilbake til leiren, og de andre —
deriblandt chefen som var sterkt interessert — var da også
oppe og beså dette naturfenomen som ingen kunde begripe.
Da jeg hadde opdaget dette frå toppen av det 11 400 fot
høie fjell, blev fjellet opkalt efter mig, og på kartet måtte
jeg selv skrive Mount Wilse".
Fra breen løp der ut en nokså stor elv, som vi ikke
kunde få greie på. Vi kunde ikke finne ’hvor den fløt hen.
Så fikk en av ingeniørene og jeg i opdrag å løse dette
spørsmål. Utrustet med proviant for 5 dager, ulltepper,
gode støvler og klær drog vi avsted inn gjennem fjellene,
idet vi fulgte elven i alle dens buktninger. Det var en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
