Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peter Christen Asbjørnsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
den tunge tåke som ruget over skjærene og de nøkne
klipper. Måkene flagret opskremt omkring oss med hese
skrik; ternene utstøtte sitt skingrende Tri egg!" og
tjelden det spottende „ Klikk klikk!" som har bragt så
mangen bommende skytter til å smile. Luften hang disig
og tett over det blygrå hav, hvis flate kun sjelden blev
oplivet ved en alke, en teiste, en ærfuglflokk eller en
stønnende ise."
Asbjørnsen fikk Rasmus til å fortelle den ene
historien efter den andre. Her skal vi få høre, om de tre
trollkjerringene. Gamle, Gamle bestefar fortalte mig den," sa
Rasmus, da jeg var smågutt; men om det var hans
bestefar eller oldefar som var kahyttjongen, det kan jeg
ikke minnes. Nok er det, det gikk slik til:
Han hadde fart med en skipper som jongmann hele
sommeren, men da de skulde ut på høstreis, fikk han en
ank på sig, og vilde ikke være med. Skipperen likte
ham godt, for enda han var en framslenging, hadde han
godt vett på alle ting ombord. Han var en stor og sterk
gutt, og ikke redd for å henge i når der skulde tas et
tak. Han gjorde næsten tjeneste for en helbefaren, og
gild var han jevnt, så han satte liv i de andre, derfor
vilde skipperen nødig være av med ham. Men gutten
hadde slett ikke lyst til å ri på blåmyren om høstkvelden,
men han skulde bli ombord til de hadde ladd og var
seilklare. En søndag som mannskapet hadde landdag, og
skipperen var oppe hos en skogbonde for å handle små
last og splittved til litt dekkslast, skulde gutten passe
skuta. Men det må jeg ikke glemme: denne gutten var
født på en søndag og hadde funnet et firkløverblad ; der
for var han synen, han kunde se de usynlige, men de
kunde ikke se ham."
Ja, ja — det blir stygt vær," avbrøt Rasmus sig
selv. Han reiste sig op og skygget med hånden for å
kunne stirre sydover uten å blindes av solglimtet som
nettop falt på de lange, blanke bølger. Se hvor han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
