- Project Runeberg -  Kjente menn og kvinner : fra deres liv og virke / II /
90

(1925-1926) [MARC] Author: Anna Rogstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peter Christen Asbjørnsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

90
til tre brottsjøer, og slå dem overbord og senke skuta
med mann og mus."
Ja ja, det syntes de andre var et godt råd ; de satt
lenge og snakket om dagen og farvannet.
Men det er vel ingen som hører oss?" sa skipper
konen igjen.
Du vet jo det," svarte begge de andre. Ja, for
der er en råd imot det, og blev den brukt, blev det dyrt
for oss; det kom ikke til å koste oss mindre enn liv
og blod."
Hvad er det for en råd, søster?" spurte den ene
stvrmannskonen.
Ja, men er dere viss på at ingen hører oss? Jeg
syntes det røk i folkelugaren."
Du vet vi har kikket i hver krok. De har glemt å
kare ilden ned på kabyssen; derfor ryker det," sa styr
mannskonene. Si det bare!"
Hvis de kjøper tre favner bjerkeved," sa troll
kjerringen — men de må være fullmålt og uprutet —
og kaster den ene favnen ut tre for tre, når den første
sjøen kommer, og den andre favnen tre for tre når den
andre kommer, og den tredje favnen tre for tre når den
tredje kommer, så er det ute med oss."
Ja det er sant, søster, da er det ute med oss, da
er det ute med oss!" sa styrmannskonene. Men det er
det ingen som vet," ropte de og lo høit. Og så fløi de
op gjennem storluken og skrek og klunket som tre
ravner. — — —
Da de skulde seile, vilde gutten på liv og død ikke
være med; alt det skipperen talte for ham og lovte ham,
så hjalp det ikke, han vilde ikke være med på nogen
måte. Til sist spurte de om han var redd, siden det led
på høsten, og heller vilde sitte i kakkelovnskroken bak
skjørtene til mor.
Nei, sa gutten, det var han ikke, og han trodde aldri
de hadde sett slike landkrabbestreker av ham. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:00:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjentemok/2/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free