- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
21

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

vandet i en stille, svart kulp, for midt imot steg en
stenvæg ret op bak nogen smaa bjerker og vierbusker —
det var det fineste speil, og Kristin lutet sig utover og
saa paa sig selv i vandet, for hun vilde se om det var
som Isrid sa, at hun lignet sin far.

Hun smilte og nikket og bøiet sig frem, til hendes
haar møtte det lyse haaret om det runde og storøiede
barneaasyn, hun saa i bækken.

Rundt omkring vokste der saa ustyrtelig mange av de
fine lyserøde blomsterdusker som kaldes vendelrot —
de var meget rødere og vakrere her ved fjeldbækken
end hjemme langs elven. Da plukket Kristin og bandt
etterhvert med græsstraa, til hun hadde gjort sig den
skjønneste, tætteste, lyserøde krans. Barnet trykket den
ned om sit haar og løp til kulpen for at se, hvordan
hun saa ut, nu hun var smykket som en voksen mø der
skal gaa i dansen.

Hun heldet sig over vandet og saa sit eget mørke
billede stige op fra bunden og bli klarere, eftersom det
kom hende imøte - da saa hun i bækkens speil at der
stod et menneske mellem birkene paa hin siden og lutet
sig mot hende. Braat rettet hun sig op paa knæ og saa
ditover- Først syntes hun bare, det var fjeldvæggen
og trærne som klynget sig til dens fot. Men med ett
blev hun var et ansigt mellem løvet - der stod en frue
derover, med hvitt ansigt, brusende, lingult haar -de
store lysegraa øinene og de spilte, blekrøde næsebor
mindet om Guldsveinens. Hun var klædt i noget
blankt løvgrønt, og grener og kvister skjulte hende op
til de brede bryster, som var fuldsatte med spænder og
blanke kjeder.

Kristin stirret paa synet — da løftet fruen en haand

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free