- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
202

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kransen - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

traadt frem for dronning Isabel, stod med bøiet hode
og haanden paa brystet, mens hun sa nogen ord til
ham, han hadde den brune silkeklædningen paa, som
han hadde baaret til gildestevnet. Kristin traadte bakom
herr Andres’ døttre.

Da fru Angerd en god stund efter leiet de tre døttrene
sine frem for dronningen, saa Kristin ham ingen steder,
men hun turde hellerikke løfte sine øine fra gulvet. Hun
undret sig paa om han stod noget sted i hallen, hun
syntes hun kjendte hans blik paa sig — men hun syn
tes ogsaa, at alle mennesker saa paa hende, som om
de maatte skjønne, at hun stod som en løgnerske med
guldlav over sit utslagne haar.

Han var ikke i den hallen, hvor de unge blev
beværtet, og hvor de danset, da bordene var tat væk. Kristin
maatte danse ved Simons haand denne kvelden.

Ved den ene langvæg stod et gulvfast bord, og dit
bar kongens mænd øl og mjød og vin hele natten.
Engang Simon drog hende ditbort og drak hende til, saa
hun at Erlend stod like ved hende, bak den anden. Han
saa paa hende, og Kristins haand rystet, da hun tok
bægeret av Simons haand og la til munden. Erlend
hvisket heftig til den mand, som var i følge med ham
— en stor og førladen, vakker ældre mand, som rystet
uvillig paa hodet og saa vred ut. Straks efter førte
Simon hende tilbake til dansen.

Hun visste ikke hvor længe denne dansen varte —
visen tok aldrig slut, og hver stund var lang og ond
av længten og uro. Tilslut var det forbi, og Simon drog
hende til drikkebordet igjen.

En ven kom bort og talte til ham, førte ham nogen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free